Den norske vokalisten Andreas Backer og den svenske trommeslageren og perkusjonisten Raymond Styrid har møtt hverandre i en rekke forskjellige musikalske konstellasjoner de senere årene. Backer kommer fra Oslo, og er et produkt ut av Foss videregående skole i Oslo og Toneheim folkehøgskole utenfor Hamar. Da han var 22 år, bestemte han seg for å forlate sitt opprinnelige instrument, trompet, til fordel for vokalen. Deretter ble det Universitetet i Stavanger og Musikakademiet i Stockholm, hvor han har brukt tiden på å utforske stemmens muligheter, og hvor han etter hvert har utviklet sin helt egne måte å bruke stemmen på i improvisert musikk.
Raymond Strid er en av Sveriges mest anerkjente frijazz-trommeslagere og perkusjonister. Han har spilt inn plater med Mats Gustafsson og Sten Sandell i trioen Gush, Marilyn Crispell, på trio med Pat Thomas og Clayton Thomas, det svenske bandet Kege Snö med Niklas Barnö, Joel Grip og Roland Keijser og med Tripass Trio med Joe McPhee, Martin Küchen og Per Zanussi,Barry Guy New Orchestra, Fire Orchestra, Fred Lonberg-Holm, Fredrik Ljungkvist Yun Kan 10, Ken Vandermark og The Electrics, for å nevne noen få.
På konsertscenen har vi sett han sammen med nesten det som kan krype og gå av frijazzmusikere de senere årene, og kommer du til et konsertsted for å høre frittgående musikk, så skal du ikke bli overrasket om du ser Strid sitte utenfor før konserten med sin pipe.
Nå har de to vært på besøk i studioet i Heby, en forstad til Uppsala i Sverige, for å sjekke ut om de kunne lage noe kreativt sammen.
Her får vi 11 strekk, hvor alt er fritt improvisert fram der og da. Vi gripes umiddelbart av denne musikken. Eller den kunsten de to fremfører, for jeg er overbevist om at det er mange der ute som vil nekte å kalle dette musikk.
Men musikk er det, skapt av to svært originale stemmer. De samtaler, diskuterer og, tidvis, krangler. Men kommunikasjonen er nær og varm og de to utforsker hverandres instrumentale muligheter på en nesten skremmende måte.
Backers stemme er et kapittel for seg selv. Fra å låte, nesten som Tom Waits i søvne i ene øyeblikket, til å låte som et lite pludrende barn i neste, og en operasanger etter det. Å hele veien har han full kontroll på hvor stemmen tar han. Og bak det hele og ved siden av og over, finner vi Strid og alle hans «kjøkkenredskaper».
Dette er uten tvil musikk man skal sette seg ned for å høre på. Og det skal være stille i huset. Man skal sette seg i sin beste stol, lukke øynene og la de to ta seg med ut på en av de merkeligste reisene man har vært med på i edru tilstand.
«Voice & Percussion» er blitt en svært original og interessant innspilling, som jeg oppfordrer alle venner av god musikk å teste ut. Ikke en gang, men flere, gjerne i et mørkt rom, med lydstyrken skrudd opp og med et godt glass rødt i armlengdes avstand.
Jan Granlie
Andreas Backer (v), Raymond Strid (perc)
