Å gjøre et knippe melodier som er blitt verdenskjente, i alle fall i Sverige og Norge, som originalt er gjort av dronningen av Sverige, Monica Zetterlund, er en oppgave man ikke begir seg inn på, etter min mening. Særlig ikke når man ikke gjør noe egenartet med musikken eller framføringen.
På denne skjæringen møter vi et relativt internasjonalt lag, med vokalisten Gro Elisabeth Bjørnes, pianisten Helge Wahl Flatland, trommeslageren Magnus Sefaniassen Eide og bassisten Andreas Drejer fra Norge, engelskmannen Dave Edge på barytonsaksofon og islendingen Andres Thor på gitar.
Og det er ikke på det musikalske jeg reagerer. Det som gjør denne platen, for meg som har et nært forhold til Monica Z’s musikk og tekstfremføring, til en nesten uutholdelig idrett, blir å høre på alle de kjente og kjære låtene, med en vokalist, som dessverre ikke når opp til ankelhøyde på Monica Z.
Vi får «Sakta vi går genom stan» som åpning, og allerede her stritter alt som kan stritte over stemmen til Bjørnes. Det fortsetter like ille på «Att angöra en brygga», fra den fantastiske Hasse & Tage-filmen, før det bedrer seg litt i «En gång i Stockholm».
Så gjør de «Come Rain Or Come Shine», og her er det enkelt å ikke sammenligne stemmen med Monica Z, noe som gjør at vi overlever uten å slå av, eller knuse til i nærheten.
I «Monicas vals», eller «Waltz For Debby», som den opprinnelig het i Bill Evans instrumentale versjon, høres sangen nesten sur ut… Jeg vet ikke, men halvveis ut i plata er jeg relativt oppgitt over resultatet.
Lars Gullins fine «Dannys Dream», vil jeg heller høre med Jon-Pål Inderberg på barytonsaksofon og Subtrio, eller helst originalen med Lars Gullin, men her er det mer fint bass-spill fra Drejer, mens jeg savner mer originalitet fra Edge. Men låta gjøres instrumentalt, og holder helt greit nivå.
Så kommer en skikkelig prøvelse: Harry Woods låt i Hasse & Tages versjon, «O vad en liten gumma kan gno». En hurtig låt som Zetterlund gjorde til sin. Og her fungerer faktisk det meste. Helt ok vokal, og en strålende barytonsaksofonsolo fra Dave Edge. Så kanskje er det enklere å hylle en «dronning» ved en såpass rask låt, enn de saktere? Her får vi også et solid gitarkor fra Andres Thor.
Owe Törnqvist og Monica Zetterlunds «Mister Kelly», er en ballade, hvor bandet fungerer, men hvor vokalen dessverre faller solid gjennom.
Vi går mot slutten, men først skal vi gjennom Powel Ramels «Underbart är kort», som gjøres i en litt original versjon, men det hjelper dessverre ikke.
Så avslutter de med den tradisjonelle «Vindarna sucka uti skogarna», med tekst av Kong Oscar II (!). Dette er en av de fineste låtene fra Zetterlunds sangbok, som ikke kommer heldig ut på denne innspillingen.
Det er helt greit å skulle hylle en annen vokalist, og mange har gjort iherdige forsøk på å hylle Monica Zetterlund tidligere, og nesten uten unntak har det falt i fisk. Det samme har skjedd med en annen dronning, Joni Mitchell, som verdensstjerner, både innenfor jazzen, den klassiske avdelingen og popverdenen, har forsøkt å hylle ved å gjøre låter av, men gjennomgående uten suksess. Så også med denne innspillingen. Og det er synd, for det er mye fint spill blant musikerne.
Hele veien spiller bandet fint. Edge har noen fine barytonsaksofonsolier, og det samme har Thor på gitar. Men det er Drejer som er navet i hele innspillingen, og hans bass-spill er av ypperste klasse.
Jan Granlie
Gro Elisabeth Bjørnes (v), Andreas Drejer (b), Dave Edge (bs), Andres Thor (g), Helge Wahl Flatland (p), Magnus Sefaniassen Eide (dr)
