Den danske tenorsaksofonisten Andreas Toftemark har de siste årene vært bosatt i Amsterdam og New York, men da Covid-19-pandemien forhindret all offentlig musisering i New York i mars 2020, bestemte han seg for å flytte hjem til København, for å etablere seg på den danske og europeiske jazzscenen med sin musikk som befinner seg godt innenfor den mer «streite» delen av jazzen.
På sin innspilling «A New York Flight» møter vi han sammen med pianisten Calle Brickman, bassisten Felix Moseholm og trommeslageren Andreas Svendsen, alle relativt kjente musikere på de mer tradisjonelle spillestedene rundt om i Danmark.
Og de starter med Toftemarks tittelspor, «A New York Flight», hvor man raskt oppdager Toftemarks ultracoole og delikate lyd i tenorsaksofonen. Spillet er tilbakelent og befinner seg i et landskap hvor man finner flere av de virkelig coole amerikanerne som herjet rundt på jazzklubbene på 60-tallet. Og åpningssporet er en deilig flytur over Atlanteren hvor serveringen er på «business class», det er ikke snev av turbulens og flyturen foregår i hyggelig selskap. Og allerede her synes jeg vi får gode beviser på hvorfor Toftemark i flere år klarte å overleve som profesjonell musiker i New York.
Og herfra og ut, via standardlåter som «Blue and Sentimental», «Love Me Or Leave Me», «Autumn in New York» og «I’m a Fool To Want You», pluss Toftemarks egen «2223», møter vi, i første rekke en saksofonist med ene beinet i tradisjonen etter Stan Getz fra før han ble betatt av den brasilianske musikken og flere av de andre tenorsaksofonistene fra New York som spilte inn plater på for eksempel Blue Note på 60-tallet.
«Blue and Sentimental» har et avslappet Getz-preg over seg som passer perfekt for Toftemark, og i «Love Me Or Leave Me», fortsetter han i samme stil. Hans improvisasjoner er stilsikre og gode, men det er tonen i hornet som kanskje er det som skiller han fra en del andre saksofonister i Norden.
Problemet med innspillingen synes jeg er at bandet ikke helt klarer å følge det fine saksofonspillet hele veien. I «Love Me Or Leave Me» synes jeg kompet «halter» faretruende i starten, men hvor det «går seg til i Toftemarks improvisasjonsparti, mens Toftemarks innsats er fremragende. I hans egen «2223» viser han at han også er en dyktig «låtsmed», mens det blir mer som å være på Paradise eller JazzCup en vanlig fredag når han lar de andre føre an. Versonen av «Autumn in New York» er som hentet fra Stan Getz, men det blir litt for tydelig at Toftemark hadde hatt godt av et mer pågående og engasjert komp i den fine balladen, noe jeg synes fungerer bedre på sistesporet «I’m a Fool To Want You».
Danmark har i mange år vært et land nærmest «overlesset» av dyktige saksofonister, og da særlig musikere som har tatt til seg arven etter de amerikanske musikerne som bosatte seg, spesielt i København, på 60- og 70-tallet. Og det er positivt at også unge musikere finner fram til og blir betatt av musikere som Stan Getz, Dexter Gordon, Ben Webster, Thad Jones, Bud Powell, Stuff Smith og alle de andre som bodde i byen i kortere eller lengre tid, og som spilte jevnlig på Jazzhus Montmartre og noen av de andre spillestedene i byen. Og jeg tror det bare er tiden og veien før vi finner Andreas Toftemark på de fleste scenene for denne type jazzmusikk i den danske hovedstaden. For hans spill på denne innspillingen er gjennomgående tro mot historien og idealene, og hans tone i hornet er «voksen» og erfaren.
Jan Granlie
Andreas Toftemark (ts), Calle Brickman (p), Felix Moseholm (b), Andreas Svendsen (dr)
