I løpet av sine siste leveår ble musikken til salige Miles Davis mer og mer påvirket av populærmusikken, med det resultat at altfor mange trompetere, innenfor flere sjangere, forsøkte seg på det samme. Og det var ikke alltid like vellykket.

Trompeteren Andy Watts har i mer enn 15 år vært med i London Afrobeat Collective. Men han kommer opprinnelig fra New Zealand. Han er opptatt av «groove» i musikken, og i åpningssporet «A Strange Beginning» får vi det, nesten i meste laget. Med seg på platen har han trommeslageren Filippo Galli, gitaristen Joe Edwards og perkusjonisten Richie Sweet, mens han selv trakterer kornett, effekter, bass, droner, komposisjon og produksjon. Så da har han fått det akkurat som han vil.

Han er en dyktig trompeter (eller kornettist), og han har mange fine ideer å komme med innenfor den «groovy» delen av jazzen. Han legger effekter på kornetten, legger stemmer på hverandre, tilfører litt for mye reverb, etter min smak, og tar oss helt greit gjennom de seks låtene han har laget.

Men jeg vet ikke om dette er blitt bedre på grunn av effektene og reverben han har lagt på trompeten. I tredjesporet, selveste tittelsporet, starter det hele som en fanfare, som han drar inn i popjazzen som ikke akkurat fengsler undertegnede, men blir mer som en slags øving for kornettisten. Innimellom høres det ut som han har med flere blåsere i studio, men det er nok bare manipulering og pålegg fra Watts selv.

Etter hvert blir musikken, i alle fall for undertegnede, litt enerverende og slitsom. Han spiller helt fint både el.bass og kornett. Men etter ett par, tre låter har vi knekt koden, og oppdaget at det, på mange måter, er det samme som gjentar seg gang på gang.

For en del år siden gjorde den utmerkede, norske, klassiske trompeteren Ole Edvard Antonsen en plate hvor han beveget seg inn i populærmusikken og nærmere og nærmere Miles Davis siste periode. Den platen som nå har surret og gått i spilleren de siste timene, ligner faktisk litt på det Antonsen gjorde. Drivende popjazz med masse «grooves», men dessverre ikke så mye annet.

Jan Granlie

Andy Watts (cornet, effects, bass), Filippo Galli (drums), Joe Edwards (guitar), Richie Sweet (percussion)