Den amerikanske pianisten Angelica Sanchez flyttet fra Arizona til New York i 1994. Og etter å ha inntatt byen har hun skapt seg et sterkt renomé som en av byens mest spennende pianister og komponister. Hun har spilt med musikere som Wadada Leo Smith, Paul Motian, Richard Davis, Jamaladeen Tacuma, Nicole Mitchell, Rob Mazurek, Tim Berne, Mario Pavone og Ben Monder, for å nevne noen, og på denne platen viser hun, med all tydelighet, sin fasinasjon for storband fra Duke Ellington til Carla Bley, og fran Anthony Braxton til Muhal Richard Abrams.
I nonetten har hun samlet en rekke «sterke» stemmer fra den «lokale» jazzscene, og vi møter altsaksofonisten Michael Attias, kontra-altklarinettisten Ben Goldberg, bassisten John Hébert, kvart-tone-trompeteren Thomas Heberer, kornettisten Kenny Warren, trommeslageren Sam Ospovar, tenorsaksofonisten og klarinettisten Chris Speed og gitaristen Omar Tamez. De gjør ni komposisjoner av Sanchez, pluss Duke Ellingtons «Lady of the Lavender Mist» og Armando Carvajals «Tristeza», hvor all musikken er med på å fornye og utvikle «storbandformatet» til noe nytt og spennende.
Sanchez forteller «at tittelen Nighttime Creatures kom ut av min fascinasjon av natten i de dype skogene, hvor lyset ser ut til å bli spist, som om det var i midten av et svart hull. Å høre lyder av skapninger jeg ikke kjenner igjen får fantasien til å løpe løpsk. Natten forvandler de dype skogene til et astralt plan som kun er tilgjengelig gjennom fullstendig og vakkert mørke. Musikk transporterer meg til slike steder – og blir en portal gjennom mørket til universer fulle av lys».
I utgangspunktet er musikken moderne, kreativt storband i det friere landskapet, men hvor man hele veien kan høre inspirasjoner fra de mest spennende komponistene innenfor storbandkonseptet. Men i det musikken løser seg litt opp, og vi får mindre konstellasjoner, særlig i solopartiene, blir dette akustisk jazz av det nyere slaget, som går ut over storbandtradisjonen, gammel eller ny, og vi får noen strålende sekvenser som viser både Sanchez evne til å lage spennende musikk, og at det er mulig å gjøre, for eksempel Ellington, i et moderne landskap.
Sanchez er en utmerket pianist, som leder bandet på en fortreffelig måte gjennom de 11 komposisjonene, samtidig som hun serverer noen strålende solier. Og med denne samlingen av kreative solister og ensemblemusikere, blir dette en spennende, musikalsk reise. Attias spiller ytterst spennende altsaksofon i sine solier. Det samme kan sies om Goldbergs konta-altklarinett, som «rumler» fint i komposisjonenes «underliv», og Heberers kvarttone-trompet, skaper et helt eget lydbilde.
Dette er blitt en gjennomgående spennende og interessant utgivelse, hvor Sanchez tar med seg sine musikalske venner inn i et ytterst spennende, musikalsk landskap, hvor man overhodet ikke trenger «standard»-storbandbesetning for å lykkes med. Men det hadde vært spennende å hørt denne musikken, med de samme musikerne, utvidet til et moderne storband i full størrelse på ko nsert. Det tror jeg hadde vært grådig «fett».
Jan Granlie
Angelica Sanchez (piano), Michael Attias (alto saxophone), Chris Speed (tenor saxophone, clarinet), Ben Goldberg (contra alto clarinet), John Hébert (bass), Thomas Heberer (quarter-tone trompet), Kenny Warren (cornet), Sam Ospovar (drums), Omar Tamez (guitar)
