Pianisten Angelica Sanchez flyttet fra Arizona til New York i 1994. Og det var da det virkelig «tok av». Hun har gjort en rekke plater for Clean Feed-selskapet i eget navn, og hun har vært en viktig brikke på plater med blant ander Richard Davis Group, Wadada Leo Smith, Omar Tamez, Rob Mazurek, Tony Malaby og Chad Taylor, men det er platene i hennes eget navn vi virkelig har merket oss.

Hennes seneste utgivelse, «Float The Edge», er innspilt i Systems Two Studios den 12 juli i fjor. Og med seg i trioen finner vi bassisten Michael Formanek og trommeslageren Tyshawn Sorey, to av de mest spennende utøvere på hvert sitt instrument på den moderne jazzscenen i New York, og særlig i Brooklyn-miljøet, om dagen.

Vi får åtte komposisjoner av Sanchez. Det vil si at hun har gjort de fleste på egen hånd, mens tre er gjort av de tre musikerne i fellesskap.
Sanchez spillestil tar grovt for seg i inspirasjonskildene, og her får vi alt fra Bill Evans-inspirasjoner til Cecil Taylor. Hun er en glimrende tekniker, og hennes spill er gjennomtenkt, kreativt og spennende. Og med såpass dyktige medspillere som Formanek og Sorey, så må det nesten bare bli bra.

Farmasek er utstyrt med store ører, og er en lyttende musiker, som følger de andre to med argusøyne. Hele veien akkurat der han skal være, mens Sorey er kanskje den mest spennende av de nyere trommeslagerne fra New York om dagen. Han er en multiinstrumentalist, som ved siden av å være en strålende trommeslager, også trakterer en rekke andre instrumenter. Men, heldigvis, er det trommene som er hans viktigste instrument.

Vi får låter som er satt sammen på en fin måte, slik at de danner en helhet, og favoritten for denne lytteren, er kanskje tredjesporet «Pyramid», som er åpen, luftig og vakker.

De tre har med «Float The Edge» laget et ekspressivt, lyrisk og spennende album, som blir plassert på hedersplass i samlingen!

Jan Granlie

Angelica Sanchez (p), Michael Formanek (b), Tyshawn Sorey (dr)