Dette er et møte mellom to canadiere, gitaristen og bassisten Simon Angell og trommeslageren og perkusjonisten Tommy Crane. Angell kjenner flere fra duoen Thus Owls, som er et familieprosjekt med hans svenske fru, vokalisten Erika Angell, og hva Crane har bedrevet opp gjennom årene, forteller ikke internettet særlig mye om, men ifølge presseskrivet har han, sammen med Angell spilt med en rekke musikere innenfor jazz, indie-rock og eksperimentell musikk i hjemlandet. Men det spiller ikke så stor rolle rolle. Det viktige er hva de leverer på dette samarbeidsprosjektet.
På denne duoplaten har de invitert med altsaksofonisten Charlotte Greve, som vi kjenner fra plater på det sveitsiske selskapet Intakt Records (hennes The Choir Invisible er tidligere anmeldt her på salt peanuts*), og vokalisten Sarah Rossy. De brukte seks dager i studio, hvor de improviserte fram de 12 låtene på utgivelsen. Eller, det vil si, de spilte inn 40 timer med musikk, som skulle kuttes ned til 40 minutter. Ingen enkel oppgave, men jeg synes de har gjort en god jobb, og serverer et spennende «måltid».
De to starter med den trommebaserte «Twin Machines», som går over i den mer rocka «Swingjugend», og i de to første låtene hører vi godt hvor dette går. Det er electronica tilført rytmisk tromme-driv, bass og gitar, ikke veldig fjernt fra hva fru Angell holder på med i sine prosjekter. Musikken er variert, med noen hurtige, trommebaserte sekvenser, og noen nesten svevende sekvenser, hvor også Rossy medvirker med ordløs vokal og Greve kommer inn enkelte steder med fint altsaksofonspill, som er med på å gjøre utgivelsen mer variert. Og hennes medvirkning i fjerdesporet «Unearth» skaper et fint «brekk» fra mye av de andre.
Hovedinntrykket av platen i helhet er det relativt rocka og energiske trommespillet, som fungerer fint sammen med det elektroniske og gitar og bass, pluss noen synth-pålegg. Det føles som en slags drømmeverden med en god blanding av eksperimentell rock, godt blandet med noen vakre og rolige sekvenser, som gir oss rom for å puste jevnt og rolig.
Jeg synes dette er blitt en fin utgivelse i avdelingen for electronica. Både Angell og Crane er spennende musikere som har laget en spennende, svevende, rocka og fin utgivelse, hvor mye av stoffet kunne vært brukt som soundtrack til en rekke naturfilmer hvor man, for eksempel, «kryssklipper» bilder og sekvenser fra Canadas ville natur med storbylivet, i for eksempel Montreal.
Jan Granlie
Simon Angell (guitar, bass, synthesizer), Tommy Crane (drums, percussion, drum programming, synthesizers, vibraphone), Sarah Rossy (voice), Charlotte Greve (alto saxophone, flute)
