Det er ikke lenge siden vi anmeldte den driftige saksofonisten Martin Küchens seneste plate med bandet Angles 3, hvor han ga oss en energiutladning av de sjeldne sammen med bassist Ingebrigt Håker Flaten og trommeslager Kjell Nordeson. Les anmeldelsen HER.
Nå er han ute med sitt noe større prosjekt, Angles 9, hvor vi møter han sammen med bassisten Johan Berthling, trompeteren Magnus Broo, barytonsaksofonisten Eirik Hegdal, kornettisten Goran Kajfes, vibrafonisten Mattias Ståhl, trommeslageren Andreas Werlin, pianisten Alexander Zethson og trombonisten Mats Äleklint. Det vil si, kremen av svensk jazzelite pluss en av Norges mest spennende saksofonister.
All musikken er laget av Küchen i samarbeid med Isak og Leo Küchen, som mer har vært «bisittere» enn komponister, så vidt jeg vet. Fem låter, som alle peker i retning salige Charles Mingus, Chris McGregor og hans Brotherhood Of Breath og Carla Bleys større orkestre, samtidig som det gjennomgående er noe typisk Küchensk over det hele som fascinerer.
Alle musikerne leverer en gjennomgående spennende og god innsats i de fine låtene, og det er nytteløst å trekke fram noen spesielle, men heller fremheve hele bandet som et utmerket kollektiv.
Küchen skriver låter som sitter som et skudd i denne sammenhengen. Og der det ikke swinger som McGregor eller Bley (med unntak av humoren, som var hennes kjennetegn på flere plater), så får vi det litt tunge og deilige beaten som Mingus var en mester til å fremkalle på flere av sine litt større Workshop-band.
Og ved å sammenligne med disse tre forstår mange at det er et temmelig løst oppsett i denne gjengen musikere. Her er det lov å ta seg til rette og ikke gjøre sakene altfor alvorlige og «etter notene». Og det er nettopp denne løssluppenheten som gjør dette bandet til noe særegent. Hør for eksempel på andresporet, «U(n)happiez marriages», Mesterlig i sin enkelhet!
Det er alltid en fryd å høre Angles-bandene til Küchen. Han utgir en masse plater, ofte adskillig friere enn de vi møter med Angles. Og det er i disse prosjektene jeg virkelig synes det lyser av Küchen. Hans evne til å skrive gode komposisjoner er undervurdert. Og hans arrangering, det være seg for trioen eller for nonetten, er strålende.
«Beyond Us» er kanskje blitt den mest «publikumsvennlige» av Küchens plater til nå. Så da er det vel bare for konsert- og festivalarrangørene rundt om i Europa å booke dem til neste anledning man ønsker at noen skal spille tapeten av veggene og lage skikkelig baluba. En strålende plate med noen av Sveriges og Norges mest spennende jazzmusikere.
Jan Granlie
Martin Küchen (as, ts), Magnus Broo (tp), Goran Kajfes (cor), Eirik Hegdal (bs), Mats Äleklint (tb), Mattias Ståhl (vib), Alexander Zethson (p), Johan Bertyhling (b), Andreas Werlin (dr)
