Cellisten Anja Lechner ble først kjent for et større publikum gjennom Rosamunde Quartet, som fra 1991 til 2009 var ett av de mest etterspurte og innovative strykekvartettene på den internasjonale musikkscenen. De gjorde flere innspillinger på ECM. Etter 2009 har vi møtt Lechner i en rekke andre sammenhenger, blant annet med bandoneonspilleren Dino Saluzzi, François Couturier, Vassilis Tsabropoulos, Maria Pia de Vito, Eivind Aarset og Michele Rabbia.
François Couturier er fransk jazzpianist, som har spilt med blant andre Michel Portal og Daniel Humair, og på ECM har han blant annet utgitt platen «Nostalghia – A Song for Tarkovsky», hvor Lechner medvirker sammen med sopransaksofonisten Jean-Marc Larché og accordeonisten Jean-Louis Matinier. Han har også gjort turneer og plater med den britiske gitaristen John McLaughlin og den tunisiske oud-mesteren Anouar Brahem.
I oktober i fjor var de i Sendesaal i Bremen, for å spille inn platen «Lontano», hvor vi får 16 låter i det romantiske, musikalske landskapet.
Å spille inn plate med cello og piano, må nesten bli romantisk, hvis man ikke er inne i det fritt improviserende og støy-relaterte landskapet. Denne innspillingen er nesten som om den er laget for en bedre middag, levende lys og sammen med den du er aller mest glad i å spise middag med. Og det skal være god rødvin til. Du skal grave dypt i kjelleren eller lommeboka etter det «ypperste» av det «ypperste», for dette er ikke musikk for mineralvann, danskvann, øl eller hvitvin. Og det skal ikke klirre i bestikk og glass, og middagen skal foregå i stillhet. Man skal plukke frem sitt fineste porselen, hente fram de rådyre Riedel-glassene, og bruke lang tid på tilberedningen av middagen. Så skal man nyte maten – lenge.
For dette er en plate fylt opp med ytterst vakker musikk, fra åpningen «Preludium» til avslutningen «Postludium». Så kan man selvsagt stille en del spørsmål om dette er jazz eller ikke. Men er det så nøye, da? Er det ikke nok at det er vakker musikk, fremført av to utmerkede musikere? Hør bare på den vakre «Miniature 27», så forstår du hva jeg mener.
De fleste låtene, eller kanskje man heller skal kalle de komposisjoner, når de kommer i slike versjoner, er skrevet av de to musikerne, de fleste i fellesskap, men også noen de har tatt med seg i studio som de har laget hver for seg. I tillegg får vi komposisjoner av Ariel Ramirez («Alfonsina y el mar»), Giya Kanchell («Miniature 27»), Anouar Brahem («Vague – E la neve va»), og Henri Dutilleux («Prélude en berceuse»), og hele veien er det ustyrtelig vakkert.
De to kjenner hverandre godt fra tidligere samarbeid, som fra deres duoplate «Moderato cantabile» på ECM New Series, fra 2014, og det samarbeidet fortsetter med denne utsøkt, vakre innspillingen. Så la oss håpe at dette ikke blir siste gang vi får høre de to på duo, for dette er et samarbeid som bør vare evig. Faren med slike plater er jo kun at det kommer til å bli mange dyre, lange middager med de beste årgangsvinene til, men siden korona-pandemien råder, kan det nok bli en stund til at man kan nyte denne musikken sammen med den man aller helst kunne tenke seg å spise en utsøkt middag sammen med. Imens får man nyte musikken til de to, og drømme seg til bedre tider.
Glorioso speziale!
Jan Granlie
Anja Lechner (c), François Couturier (p)
