Den svenske,Finlands-boende vokalisten Anni Elif Egecioglu, kjenner vi fra det spennende bandet Elifantree, som vi har hært flere ganger de senere årene, og som har utgitt fire utgivelser, den seneste, «Movers And Shakers» kom i 2015.
Men nå har Anni Elif gått solo, for å fremføre tekster av den finske poeten Edith Södergran, som var svenskspråklig, og ofte er blitt regnet som svensk. I tillegg tolker hun også noen tekster av den svenske poeten Karin Boye.
Jeg må innrømme at jeg har brukt veldig lang tid på å utforme en anmeldelse av dette albumet. Mest fordi jeg ikke helt har visst hva jeg skulle skrive, men også fordi dette er musikk som trenger tid for å modnes. Og når jeg hadde spilt platen med jevne og ujevne mellomrom noen måneder, så satt den plutselig der. En helt vanlig, litt disig mandagsmorgen, mens værgudene ikke helt hadde bestemt seg for om de skulle servere enda mer regn over København, eller om de skulle snu godsiden til, og gi oss en etterlengte soldag.
Og mens jeg tenkte på dette, sto Anni Elifs plate på i bakgrunnen. Den hadde kommet til det andre sporet, «Det främmande trädet», og avlutningsstrofen «Du skall leva fjärran från ditt hem och vara lycklig». Og da bestemte jeg meg for å la værgudene gjøre akkurat hva de ville. Jeg satte meg ned i godstolen, spolte tilbake til start, og var klar for å få ned noen ord om Alli Elifs plate.
Edith Södergran og Karin Boye var, uten tvil, to av Nordens sterkeste stemmer mens de levde. Södergran fra 1892 til 1923, og Boye fra 1900 til 1941. En tid det skjedde mye i begges hjemland, og en tid hvor de to sterke damene satte store fotavtrykk etter seg.
Musikken vi får servert på denne platen er moderne. Anni Elif har alliert seg med et sterkt knippe, unge, finske musikere. Og det rent musikalske er en viktig bestanddel i framføringen, sammen med de sterke tekstene.
Anni Elifs stemme er sterk. Hun fremfører tekstene til sine egne melodier som gjaldt det livet. Og dette er noe musikerne har forholdt seg til, og følger henne hele veien med fint spill. Det er mye synther og et elektrisk bearbeidet lydbilde som passer perfekt til Anni Elifs melodier og Södergram og Boyes tekster.
Selv sier Anni Elif at platen er en hyllest til livet og døden, og at den er et resultat av et langt sorgarbeid. Og vi skal være glade for at hun kom ut «på andre siden» med en såpass spennende plate som «Edith», noe som har ført til at man iler til bokhandelen for å kjøpe bøker både av Karin Boye og Edith Södergran.
Jan Granlie
Anni Elif Egecioglu (v, synth, vocooder, live eff, p), Joonas Kuusisto (squire VI, live eff, acc bg, monotron), Pauli Lyytinen (s, live eff, EWI, omnichord, rec, dr.m, modular synth), Tuomas A. Turunen (p, synth, harm)
