Da jeg flyttet fra Oslo til København for litt over sju år siden, var den første konserten jeg hørte, var i Politikens Hus, med den gamle Savage Rose-vokalisten Annisette, sammen med trommeslagerne Alex Riel og Stefan Pasborg, organisten Jeppe Tuxen, trompeteren Palle Mikkelborg og, husker jeg ikke helt feil, var også gitaristen Niclas Knudsen med.
Jeg hadde en viss kontakt med Stunt Records gjennom mine sju år i «kongens by», og var på dem med jevne mellomrom om at de måtte gjøre en plate med Annisette hvor hun gjorde jazzlåter. Men folkene i Stunt Records hørte ikke på den gamle nordmann. Så den sjansen lot de gå fra seg.
Nå er likevel Annisette ute med soloplate, sammen med The Danish Radio Bg Band, under ledelse av Peter Jensen, og med en annen nordmann, direktøren fra «radiostorbandet» Birger Carlsen som pådriver og igangsetter.
Det danske «radiostorbandet» er et storband som de senere årene, etter at Carlsen tok styringen, gjort flere «kompjobber» for andre musikere, noe som har fungert godt. Og denne gangen synes jeg de virkelig har skutt gullfuglen med å få med Annisette i studio for å gjøre denne platen. Hun er ikke den som er med på hvilke prosjekter som helst, og hun skal ha klar medbestemmelsesrett i det hun skal være med på.
Og her får vi et knippe soul og rockelåter, hvor storbandet retter seg fint etter Annisettes stemme, slik at hun blir hovedatraksjonen. Og med hennes rå, ru og fantastiske stemme i front, så skal det mye til for at det ikke fungerer godt i ensemblet.
Og de starter med en fin versjon av James Browns «It’s A Man’s Man’s Man’s World», før vi får en nydelig versjon av Bob Dylans «U Shall Be Released», mens «Masters Of War», nesten an høres ut som en låt gjort av Savage Rose.
Deretter får vi Thomas Koppels «Byen vågner», fra Savage Rose-platen «Dødens triumf» far 1972, og Koppels «The Messenger Speaks», hvor undertittelen er Malcolm X i originalutgaven som kom på singel i 1974, og på albumet «Babylon» fra 1972. Deretter får vi en låt som alltid er med når Annisette spiller med andre enn musikerne i Savage Rose, nemlig Charlie Chaplins fine «Smile», som her får en fin og neddempet tolkning med piano og akustisk gitar i starten.
«Eternal Now/Homeless» er også fra Savage Rose-katalogen, og er to låter som går fint sammen, og som får en nydelig innpakning av DR Big Band, før de er over i den fine «New Years Morning», av Thomas Koppel, som er skapt for Annisettes nydelige stemme. Sistedelen framføres instrumentalt, og her synes jeg DR Big Band viser stor respekt for både komponisten og Annisette.
Så runder de av dette settet med St. St. Blicher og Thomas Laubs «Det er hvidt derude», som er Annisette i balladehumør, med avtonet bakgrunn fra storbandet, og en låt som beviser Annisettes nydelige måte å synge på.
Dette er blitt et nydelig prosjekt, hvor Peter Jensen og DR Big Band gjennomgående viser enorm respekt for Annsettes stemmeprakt og intonasjon. Hennes soulaktige stemme kunne vært en av de største i verden, hadde hun villet gå kommersiellt. Men slik er ikke Annsette. Hun har alltid hatt en sterk politisk mening med sitt kunstneriske virke, og på denne platen synes jeg hun får vist seg fram sammen med det viktigste storbandet i Danmark, på en strålende måte.
En deilig plate!
Jan Granlie
Annisette Koppel (v), Naja Rose Koppel (v), Amina Carsce Nissen (v), Peter Jensen (cond), Peter Fuglsang (as, cl, altfl), Micolai Schultz (as, fl, altfl), Hans Ulrik (ts, altfl, bcl), Karl-Martin Almqvist (ts, cl, fl), Erik Eilertsen (tp), Dave Vreuls (tp), Mårten Lindgren (tp), Thomas Kjærgaard (tp), Mads La Cour (tp), Christer Gustafson (tp), Gerald Presencer (tp), Peter Dahlgren (tb), Peter Hängsel (tb), Kevin Christensen (tb), Vincent Nilsson (tb), André Jensen (tb), Annette Saxe (tb), Niels Gerhardt (tb), Jacob Munck (tb), Per Gade (g), Henrik Gunde (p), Kasper Vadshardt (b), Søren Frost (dr), Eliel Lazo (congas)
