Coveret på denne plata av den tunisiske oudmesteren Anouar Brahem viser en gutt som løper mot kameraet i en gate fylt med tåregass, og i coverteksten skriver Brahem følgende: «Extraordinary events had suddenly shaken the daily lives of millions of people. We were propelled towards the unknown, with immerse fears, joys and hopes. What was happening was beyond our imagining. It took a long time before I was able to write the music».
Dette var mens den arabiske våren raste som verst, men så kom endelig lysningen i arabiske våren, Brahems hjemland, Tunis klarte omveltningene, og Tunis ble stående som et foregangsland. I mai 2014 var situasjonen såpass stabil i landet, at Brahem igjen kunne gå i studio, denne gangen sammen med pianisten Francois Couturier, bassklarinettisten Klaus Gesing og bassisten Björn Meyer. I tillegg har de med seg Orchestra della Svizzera italiena under ledelse av dirigenten Pietro Mianiti.
Musikken kalles «music for oud, quartet and string orchestra», og ble første gang fremført under den 50. Festival of Carthage (Cartago) i hjemlandet, ca. to måneder etter at verket var spilt inn.
All musikken er komponert av Brahem, og det er tydelig på stemningen i musikken, at de politiske hendelsene i Tunis ligger som et dystert bakteppe i musikken.
Anouar Brahem er en av verdens ledende utøvere på oud (en nord-afrikansk lutt), noe han over lang tid har bevist gjennom flere glimrende ECM-innspillinger.
Det er ikke alltid at jazzmusikere eller i dette tilfelle – folkemusikere, og strykeensembler går godt sammen, men her synes jeg det fungerer perfekt, takket være arrangementene som er gjort av Brahem, Johannes Berauer og Tônu Kôrvits.
Alle musikerne spiller med stor respekt for den følelsen Brahem har hatt mens han har skrevet disse 11 stykkene, og hele veien er musikken melankolsk og vakker. På noen av låtene legger vi spesielt merke til det fine bassklarinettspillet til Klaus Gesing, ved siden av Brahems mektige oudspill.
«Souvenance» er blitt et mektig vitnespyrd over den arabiske våren, og følelsen blir ganske nedslående, når man etter å ha spilt gjennom dette dobbeltalbumet første gang, slår på nyhetene på fjernsynet, og får høre om et nytt terroranslag mot Tunis.
Men med musikken skal freden tas tilbake, og med denne innspillingen har Anouar Brahem bidratt med sitt! Anbefales på det sterkeste!
Jan Granlie
Anouar Brahem (oud), Francois Couturier (p), Klaus Gesing (bcl), Björn Meyer (b), Orchestra dells Svizzera italiana, Pietro Mianiti (cond)
