Dette dobbeltalbumet har blitt liggende en stund i den voksende bunken av plater jeg ikke har vært helt sikker på om jeg skulle bruke tid og energi på. Men i det siste har utgivelsen dukket opp flere steder på internettet, så da var det bare å gi den en sjans.
Prosjektlederen er trommeslageren og perkusjonisten Florian Arbenz, og selv sier han om dette dobbeltalbumet, som er den 11. og 12. i rekken av «samtaler»: «Av alle opptakene i Conversation-serien tok jeg den største risikoen med denne. Først ved å prøve å samle min forkjærlighet for massive perkusjonslyder med inspirasjoner som Charles Ives og afro-cubanske rytmer, og kreativiteten til Art Ensemble of Chicago. Men med min egen personlighet om du vil. Men også fordi Jim Hart var den eneste tilstedeværende musikeren jeg hadde jobbet med før! Jeg hadde bare en følelse av at vi kunne ha det veldig gøy i denne konstellasjonen. Takket være de positive vibbene, det gledelige samspillet og den utrolige evnen til keyboardisten Ivo Neame, vibrafonisten med mer Jim Hart, trompeteren Percy Pursglove, vokalisten Yumi Ito og gitaristen Szymon Mika ble denne innspillingen en så dyp og spennende opplevelse! Jeg er overveldet og dypt takknemlig for denne gjengen med ekstraordinære musikere og personligheter!» Den første utgivelsen i serien ble kalt Conversation #1: Condensed, og kom i 2021, hvor han samarbeidet med trompeteren Hermon Mehari og gitaristen Nelson Veras, og nå surrer de to siste delene i spilleren.
Arbenz Kanskje mest kjent for sitt arbeid med trioen VEIN eller med amerikanske musikere som Dave Liebman og Greg Osby. Den sveitsiske trommeslageren og perkusjonisten hadde en idé om å gi ut 12 album med 12 forskjellige konstellasjoner av musikere, og her får vi de to siste platene. Fra hans spesialbygde Hammerstudio i Basel samler han både musikere han har kjent i årevis og de han bare har beundret langveisfra. Nøye planlagt av kapellmesteren, men til syvende og sist helt avhengig av den inspirasjonen og kreativiteten de andre musikerne tar med seg inn i prosjektet.
To CDer, 11 komposisjoner, flesteparten laget av Arbenz eller av han i samarbeid med noen av de andre musikerne. Og de starter med «Prologue & Spetch», hvor Arbenz innleder og, nærmest, inviterer til samtalene. Og han legger listen relativt høyt. For i den innledende trommesoloen, leverer han utmerket trommespill, før de andre kommer inn. Og vi er tilbake til den tøffeste noe-bopmusikken fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, med mer moderne innslag. Trompetspillet til Pursgrove er eminent, og kunne nesten gått inn i et av Miles Davis sine prosjekter fra 70-tallet, og med Neames el.piano forsterkes følelsen av «den elektriske Miles» etter Bitches Brew ytterligere. Og det låter strålende, og som noe helt annet enn det jeg hadde forventet. Og med Yumi Itos vokal, er vi plutselig inne i noe som nesten kunne vært Chick Coreas Return to Forever, men hele veien med et lydbilde av i dag, og med litt «snillere» låter.
I andresporet, den kollektive «Transition», slipper de seg løs i en kort, men ytterst fri improvisasjon, før vi får den roligere «Charles’ River», en låt inspirert av Charles Ives, med el.piano og vokal i fin kommunikasjon, hvor noen av prosjektene til trompeteren Wadada Leo Smith dukker opp i bakhodet. Kreativt og fint trompetspill legger seg på som en kommentar til vokalen, før vi får «Yemayá Is Visiting Club 64», som starter fritt og fint, før de er inne i en slags «Miles-vamp» med relativt frittgående vokal i toppen. Det er ingen tvil om at tankene går tilbake i tid til 70-tallet, da det skjedde svært mye spennende i skjæringspunktet mellom jazz og rock. Trommespillet pusher de andre musikerne akkurat dit han vil, og her forandrer musikken seg hele tiden, etter instruksjoner fra kapellmesteren. Og Hart avleverer en strålende vibrafonsolo, før det hele glir over i noe som får oss til å spisse ørene for å få med alle detaljene i den ordløse vokalen der bak. Denne låten er også inspirert av Charles Ives, men kunne like gjerne vært en hyllest til all den kreative musikken som kom på 60- og 70-tallet.
AndreCDen åpner med kapellmesterens «Stump», og er en fin og drivende låt, med tøffe solier både på trompet og vokal, og kan, hvis man absolutt vil det, samenlignes litt med Art Ensemble of Chicagos «Theme de Yoyo», men i en oppdatert utgave. Igjen et herlig driv i kompet under Pursgloves trompetsolo, hvor tapeten (nesten) renner av veggene. «Dreaming Music» åpner med akustisk gitar, og vi blir sittende og vente på hva de nå finner på. Dette ligner på svært mye av den roligere musikken vi fikk på 70/80-tallet, og er en fin ballade hvor den ordløse sangen gjør låten. Så får vi en slags reprise fra den første platen med «samtaler», nemlig Eddie Harris sin mest kjente låt, «Freedom Jazz Dance», som Miles Davis (nesten) gjorde til sin. Og her, som hos Miles, er det trompeten som står fremst. Og han legger seg i et helt annet landskap enn Miles i starten, med en ytterst fin intro, og når de andre kommer inn med vibrafon, el.bass og el.piano, og med tøft trommespill, får vi en oppdatert versjon av Miles-versjonene. Låten har den samme oppdelingen som originalen, men bortsett fra det syne sjeg denne versjonen tar oss med inn i en helt annen freds-dans, som er grådig tøff og spennende, og helt på sin plass i dagens verden.
«Flirtation» er skrevet av Arbenz med tekst av Rita Dove, og er en litt slepen ballade, før den endres i B-delen med en rytmisk og fin marimbasolo (eller marimbaphon som de kaller den), før de går tilbake til balladeformatet helt mot slutten. Spennende! Så får vi Jim Harts «Winter Still» med fint trompet- og vibrafonspill, og som er og blir en vinterlåt, om en årstid vi nå, heldigvis, er ferdig med for denne gang. Men her er det et håp i spillet, som vi gjerne skulle ha fått for noen måneder siden, da vinteren var på det verste. Fint spill fra begge to, og en nydelig ballade.
Så avslutter de denne overraskelsen av en plate med Arbenz «Celebration», hvor de virkelig feirer avslutningen av både disse to platene og hele det lange prosjektet. En deilig og lang låt av kapellmesteren, med et tema som snus og vendes på, og hvor alle musikerne hele veien er så til grader presise i spillet, samtidig som det låter akkurat passe «løst», i de forskjellige ideene som dukker opp. De er solid inne i Return to Forever-landskapet, med fin ordløs sang over et rytmisk og fint komp, og et kollektiv som virkelig fungerer. Mens de i andre sekvenser går mye friere ut, før det bygges opp rundt det rytmiske trommespillet med trompeten i front, ett godt stykke over de andre, litt supplerende vokal, og en deilig låt som svinger akkurat slik vi elsket jazzen på 70/80-tallet. Jeg føler at Neame er med og styrer denne i stor grad med sitt el.piano, og gjennom låten får vi nærmest en «oppsummering» av begge platene i en låt. Nydelig!
Gjennomgående for de to platene, er at dette er akkurat passe retro, samtidig som de klarer å gjøre musikken aktuell. Musikken er hele veien leken og «friskpresset», og musikerne er virkelige «fagfolk» på hvert sitt instrument. De trekker veksler på jazzen fra slutten av 60-tallet og fram til 80-tallet, og innimellom, i de mest rytmiske sekvensene, dukker også Kip Hanrahan opp i bakhodet. Og om du ikke kjenner til trompeteren Percy Pursglove fra før, så skal du sjekke ut disse to platene. Det gjelder for så vidt for hele gjengen, men mange av våre lesere kjenner nok til både Ivo Neame og Jim hart fra før, men jeg kan ikke huske å ha hørt de to mer spennende enn her. Men sjekk også ut de andre musikerne, for her er det ekspertisen som har samlet seg i studio for å lage to utsøkte plater.
Jan Granlie
Yumi Ito (voice), Percy Pursglove (trumpet , flugelhorn), Ivo Neame (Fender rhodes , synths), Szymon Mika (guitar), Jim Hart (vibraphone, marimbaphon, glockenspiel, percussion), Florian Arbenz (drums, percussion)
