Den norske bassmaestroen, Arild Andersen har vært på København-tur. Og i stedet for å besøke Zoo og Tivoli pluss et antall vannhull på veg fra «Danskebåten» var han heller i Farvemøllen ute på Bispebjerg, hvor denne nye konstellasjonen møttes for å spille inn åtte låter de tre hadde med seg i studio den 9. og 10. mars i 2023.
Så vidt jeg vet, er dette første gang Andersen spiller med den danske trommeslageren Daniel Sommer og det nye «funnet» i britiske gitarjazz, Rob Luft (som vi har hørt både med bassisten Ellen Andrea Wang og på John Surmans nye plate på ECM. I tillegg har jeg hørt han solo i Koncertkirken i København for noen år siden. Sommer er, fra tid til annen, å høre bak trommene på flere av Københavns jazzklubber. I den senere tiden har han spilt mye med den «nye» Århusianske vokalisten Karmen Roivassepp i hennes kvartett, men han forefinnes også i mange andre, mer eller mindre, etablerte og faste band.
Arild Andersen trenger egentlig ingen nærmere presentasjon for våre lesere. Han har vært med «hele veien» på oppturene til den norske jazzen, siden han spilte med Jan Garbarek og «det norske jazzeventyret» startet. Men han hviler ikke på laurbærene, og er stadig å se på scener med relativt unge musikere som kan utfordre «far sjøl».
De starter med Rob Lufts tittelspor, som jeg synes legger seg relativt tett på Pat Methenys gitarspill. Men hvor det «friskes» opp med Andersens særpregede og fine tone i bassen. Dette er en lyrisk og fin komposisjon, hvor gitaren fører an over bassen og løst og fint trommespill. Innimellom blir gitarspillet litt «sfærisk», men ikke mer enn at vi aksepterer det, og kommunikasjonen er tett og fin og, ikke minst, åpen. Andrelåten, «Ea» er skrevet av Sommer, og her kommer komponisten mer fram ii lydbildet, hvor Andersen og Luft starter unisont, og med en fin gitarsolo, også her i et slags Metheny-landskkap, spesielt på grunn av lyden i gitaren. Deretter får vi Andersens «Fifth Winter», som han tidligere har gjort med Ensemble Denada. Men her får den i en nedstrippet versjon, og med fint spill over hele linja. Av og til har Andersen laget noen usedvanlig vakre, små, låter, og dette er en av dem. Og Andersens bass-solo her er en «innertier».
Deretter får vi Lufts «North Wind», som også er en fin, lyrisk sak, med fint gitarspill og med «påpasselig» spill fra Andersen, som er med på å fargelegge låten til å bli en perle. Og bass-soloen er av godt Andersen-merke, som man nesten kan gjenkjenne blant tusen bassister, før vi får Andersens «Basslines», en låt jeg føler tar oss tilbake til konsertplaten A Molde Concert (ECM), hvor Bill Frisell var gitarist. En fin komposisjon, hvor Andersen og Luft tydeligvis føler seg hjemme, og med fint og pågående spill fra Sommer.
Så følger Sommers «Meditation», som er nok en lyrisk «tur» med deilig spill fra alle tre, hvor man nesten kan høre at de trives i hverandres selskap, før vi får Andersens «Evening Song», en vakker ballade med bassen i førersetet over fine akkordlegginger av Luft, før han kommer inn og leverer det fine temaet som Andersen legger seg på. Vakkert! Det er mye Terje Rypdal i ballade-modus fra Chaser-perioden i gitarspillet her, og perlen «Ørnen» dukker opp i bakhodet, før de avrunder med Sommers fine «A Day in March», og som er en låt som passer perfekt som avslutning på en konsert med trioen (før ekstranummeret). Deilig!
Det er nesten oppsiktsvekkende at denne utgivelsen kommer ut på det lille, men ytterst driftige selskapet April Records i Danmark og ikke på tyske ECM. For dette er musikk som kunne gått rett inn i katalogen til Manfred Eicher, og som sikkert hadde solgt adskillig flere eksemplarer der enn hos Jan Smith og vennene hans i København. For dette er blitt en fin plate, som er fylt opp av nydelig og neddempet triomusikk med mye historie og praktfullt spill fra alle tre.
Jan Granlie
Rob Luft (guitar), Arild Andersen (bass), Daniel Sommer (drums)
