Den norske gitaristen Åsmund Reistad har hatt en lang fartstid innenfor musikken. Han startet i kor som åtte-åring, men utviklet seg etter hvert til en habil gitarist, etter først å ha brukt brorens gitar som cello. I mer enn 20 år har han vært en del av den norske folkemusikkscenen, og han har spilt med kolleger som Aasmund Nordstoga, Vegar Vårdøl og Ingunn Bjørgo. Han er uten tvil en musiker som vil være med på å fornye den norske folkemusikken, ikke bare ved at han spiller musikken solo på gitar, men også at han «utvider» det norske folkemusikkbegrepet med å trekke inn elementer fra andre musikalske genre og arrangerer musikken på en ny måte.
Reistad har tatt utdannelse både på Universitetet i Oslo og ved Ole Bullakademiet på Voss, hvor han fikk inspirasjon og opplæring av musikere som Hans W. Brimi, Leif Rygh og Nils Økland. Senere var han med fra starten i Chateu Neuf Spelemannslag, hvor Carl Petter Opsahl, har vært en viktig person. Han har spilt mye på Josefine viseklubb i Oslo, og han har blant annet gjort et bestillingsverk med musikken til Alf Prøysen, sammen med Kjetil Bjørnstad, Knut Reiersrud, Åse Kleveland, Øyon Groven Myren og Tove Kragset.
Vi får 12 folkemusikalske «strekk», som på flere måter tar musikken til for eksempel Ry Cooder og Stefan Grossman til Norge og opp i dalene hvor mye av denne musikken har sitt utspring. Man skulle kanskje tro at han kom fra en av disse dalene eller «fjellsprekkene», men han er bra Rykkinn i Bærum, rett utenfor Oslo, et område av landet hvor ikke akkurat den norske folkemusikken er det man hører mest på.
Og de 12 låtene gir lytteren et litt nytt bilde på den norske folkemusikken. Han er en utmerket gitarist, som i tillegg til å være en utmerket gitarist, også har mange gode ideer på hvordan gjøre denne musikken mer «spiselig» for den vanlige nordmann. En del av låtene er tradisjonelle, men jeg har en mistanke om at Reistad selv står ansvarlig for flere av dem, så som åpningssporet, «Bølingen» som er navnet på et folkemusikk-kurs for ungdom i Akershus. Og herfra og ut er dette en samling låter i den norske folkemusikktradisjonen som det gjør godt å sette seg ned med.
Og Reistad klarer på en finurlig måte å gjøre denne musikken til noe helt spesielt og eget med sine forskjellige instrumenter, for det meste i gitarklassen. Og det er blitt en plate som både er nyskapende og hvor flere av låtene trekker tankene til Midt-Vesten, men hvor mesteparten er godt og rotfast plassert i Norge.
Jeg vet ikke om det er riktig å si at det er 89% folkemusikk, men det spiller ingen rolle. Dette er en flott plate hvor musikken har sine røtter i folkemusikken, og alt er gjort 100%.
Jan Granlie
Åsmund Reistad (g, bar.g, perc, ukulele, mandola, mandolin, b, synth)
