Stadig dukker det opp plater med canadiske band, som jeg ikke tror det er en eneste sjel i Norden som har noen kunnskaper om. Og Autobahn er garantert et av disse.
De kommer fra Toronto, og er en trio. Platen er innspilt i januar i år, og viser en litt annen side av den canadiske jazzen, som vi nesten ikke visste eksisterte.
Trioen består av pianisten James Hill, saksofonisten Jeff LaRochelle og trommeslageren Ian Wright, og platen er produsert av en av Canadas ledende bassister, Rich Brown, som så vidt jeg vet, til daglig holder på med en helt annen form for jazz enn det disse tre holder på med.
Og det er bare å fastslå med en gang, at dette er en strålende plate med energisk jazz på høyt nivå!
Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet i starten på åpningslåta «Grounded», men det varte bare i noen fa sekunder. Da fikk vi en litt slapp panointro, som raskt vekket oss opp da de andre musikerne virkelig «klinte til», og låta utviklet seg til en ytterst morsom og heftig triolåt, med strålende saksofon- og trommespill.
Dette gikk over i balladen «Primrose Princess (Part 1)», hvor de tar det helt ned. Vakkert pianospill og passende bassklarinettspill, og låta vokser mot midten, før de tar det helt ned mot slutten. En fin ballade.
Så kommer den sprelske «Tribute», hvor vi får et morsomt tema fra pianisten, som følges opp av saksofonisten, og det hele vokser seg stort og sterkt. Her markerer også trommeslageren Ian Wright seg sterkt, mes «Roots» er en soloavdeling fra saksofonisten James Hill.
Og slik fortsetter det. Det hele er moderne, melodiøst, energisk og vitalt. Det er tydelig at vi her møter musikere som kjenner hverandre godt, og som har planlagt denne innspillingen en stund. Man har definitivt ikke bare gått i studio for å se hva som skjer.
Riktignok fungerer det ikke like godt hele veien. Det blir en og annen transportstrekning som ikke alltid er like spennende, men det bærer vi over med. Gjennomgående er dette ytterst interessant.
Vi får 12 spor, som har stor variasjon, og som viser tre svært dyktige musikere fra sin beste side, og som beviser at jazzen fra Canada er mer enn Diana Krall.
Jan Granlie
James Hill (p), Jeff LaRochelle (ts, bcl), Ian Wright (dr)
