Den nystartede, norske trioen, Avantgong, er straks på vei på sin debutturné i Nord-Norge, og har allerede vært i kontakt, for å få med seg noe slakt nordover. De tre musikerne, Jacob Janssønn på trommer og elektronikk, Jørn Øien på keyboards og Helge Andreas Norbalkken på trommer, har i samarbeid laget 11 låter, og platen er innspilt under Serandip-festivalen på Norges Musikkhøgskole i 2015.
For noen år siden kom Jørn Øien med platen «Digging In The Dark», som blir hentet fram fra tid til annen og nydt i fulle drag. I tillegg var han en viktig brikke i Jon Klettes band Jazzmob, som fikk en viss internasjonal suksess. I tillegg har han spilt med Beady Belle, Geir Lysne, George Garzone og Magnus Bakken, Kjersti Stubø, Magni Wentzel og Kåre Nymark, for å nevne noen. Men vi kjenner han mest som medspiller i en rekke forskjellige musikalske uttrykk og samarbeid. Men «Digging In The Dark» står fremdeles som «en påle» i den nyere, norske jazzhistorien.
Jacob Janssønn er «guttungen» i trioen. Han har dukket opp med jevne og ujevne mellomrom i flere prosjekter de senere årene, mens Helge Andreas Norbakken er en av de mest meriterte perkusjonistene i Norge. I noen år spilte han relativt fast med Maria Joao, og hans tett og nære forhold til verdensmusikken har gjort at han stadig dukker opp i slike prosjekter.
«Avantgong» starter med dvelende synth (eller elektronikk), før Øien setter an tonen på et av sine mange keyboards, og vi får en fornemmelse av hva vi har i vente. Musikken er veldig keyboard- og electronicabasert, og musikken befinner seg innenfor det mange i utlandet sier er «typisk norsk».
Innimellom synes jeg det dessverre blir litt stillestående, men det kan godt være at det er fordi jeg hører musikken på plate, og ikke i levende live. For i likhet med mye annen musikk av dette slaget, så nytes den best med musikerne til stede.
Det føles nesten som om platen er delt inn i to deler, med de seks første strekkene som en slags sammenhengende suite, før de fem siste strekkene er en slags suite nummer to. Og tenker man på musikken på den måten, i stedet for å tenke 11 forskjellige melodier, så blir det mer mening i det hele. Men for meg henger musikken sammen på en litt for stillestående måte, og jeg tar meg litt i å savne at de tre herrene «går litt amok» i all elektronikken innimellom. For her har vi å gjøre med tre musikere som kan utfordre, men som jeg, dessverre ikke synes gjør det ofte nok på «Avantgong».
Jan Granlie
Jakob Janssønn (dr, elec), Jørn Øien (keys), Helge Andreas Norbakken (dr)
