For ikke lenge siden videreformidlet vi en notis fra svenske Orkesterjournalen, om bassisten Avishai Cohen, og hans nylige spillejobb på jazzfestival i Moskva, og at en boikott av bassisten kunne være på sin plass. Derfor er det viktig å skille mellom bassisten Avishai Cohen og trompeteren med samme navn.
I disse ytterst turbulente tider, spesielt for de som befinner seg i Ukraina og i Midt-Østen, leder trompeteren fra Tel Aviv, og bandet, beståendee av pianisten Yonathan Avishai, bassisten Barak Mori og trommeslageren Ziv Ravitz, gjennom en femdelt suite med hele spekteret av følelser, til og med det håpefulle, men mest av alt fortvilelsen, sinne og det dypt melankolske. Og med den melodiske avslutningen med «The Seventh», komponert av Avishai Cohens tenåringsdatter Amalia, gir de oss en trøstende kontrast til suitens intensitet. Og i den andre av de tre «verkene» får vi «Adagio assai» fra Macrice Ravels G-dur pianokonsert, som lenge har vært et høydepunkt på kvartettens konserter.
Innspillingen er gjort i november 2023 i Studio La Boisonne i Frankrikes sydlige egner, på den tiden da helvetet brøt ut i Midt-Østen. Og at platen kommer ut nå, viser med all tydelighet hvor Cohen står i konflikten.
Det hele starter med den fem-delte «suiten» «Ashes to Gold», hvor Cohen spiller fløyte, og det hele blir relativt «klassisk». Men det gjør ingenting. For Cohen er en helt ok fløytist, som sammen med medmusikantene skaper en slags dramatisk stemning, som videreføres fint etter at han har funnet fram trompeten.
Og herfra og ut, er dette en nesten magisk innspilling, hvor vi nesten føler at vi er i dramatikkens midtpunkt. Ut fra musikken er det ingen tvil om hvor Cohen står i konflikten. Og jeg velger (nesten) å ta denne platen til inntekt for de parter i krigen som ikke er enige med den israelske ledelsen.
Trompeteren Avishai Cohen er en utmerket trompeter, som har en, nesten, klassisk tone i hornet, noe som blir mykere og dypere i de sekvensene hvor han plukker fram flygelhornet. Og ii de sekvensene hvor han spiller fløyte, er det det melankolske, og nesten oppgitte, de viser oss.
Deres versjon av Ravels klassiske stykke, fremføres nesten som en sørgelåt for de mange liv som er gått tapt i krigen mellom Israel og Palestina. Her er Cohens flygelhornspill aldeles nydelig over det fine bass-spillet, og det er nesten så vi ser skrekkbildene fra nyhetssendingene foran oss. Og det melankolske fortsetter på vakkert vis når piano og trommer kommer inn, og vi får en komposisjone som viser all jævelskapen hjemlandet til Cohen holder på med.
Så får vi et slags håp i avslutningslåten «The Seventh». Dette er en nydelig komposisjon som jeg tror unge Cohen liker. Her fremføres den fine balladen på fremragende måte.
Dette er blitt en nydelig, lyrisk, dramatisk, melankolsk og, ikke minst, viktig plate, fra fire musikere som står tydeligvis står på rett side i Israel/Palestina-konflikten, og som like gjerne kan være en beskrivelse av det russerne holder på med i Ukraina.
Jan Granlie
Avishai Cohen (trumpet, flugelhorn, flute), Yonathan Avishai (piano), Barak Mori (double bass), Ziv Ravitz (drums)
