Den tyske trombonisten Conny Bauer, har vi hørt mange ganger i sammenhengher hvor den frie improvisasjonen har stått trygt og godt i førersetet. Han kommer opprinnelig fra den østlige delen av Tyskland, og spilte blant annet i band sammen med saksofonisten Ernst-Ludwig Petrowsky i perioden 1969 til 1971. Han har også vært å høre i Doppelmoppel-kvartetten, og med Ulrich Gumpert og Günter «Baby» Sommer, før muren falt og vi fikk høre han sammen med blant andre Tony Oxley, Derek Bailey, Maggie Nichols, Peter Brötzmann, Barre Philips, Peter Kowald, Han Bennink, Barry Altschul, Louis Moholo, Gerry Hemmingway og George Lewis, for å nevne noen.
Bassisten Matthias Bauer er bosatt i Berlin, hvor hjan er en viktig stemme i den frie improvisasjonsmusikken, hvor han har spilt og spiller med nesten det som kan krype og gå av frittgående musikere i Europa.
Trommeslageren Dag Magnus Narvesen, kommer fra det spenstige frijazzmiljøet i Stavanger, hvor Frode Gjerstad har hatt en svært viktig rolle. Han er nå bosatt i Berlin, hvor han spiller med blant andre Aki Takase Japanic og Alexander von Schlippenbach. Han har sin egen tysk/norske kvartett, spiller trio med Tobias Delius og Mike Majkowski. Før han dro fra Norge, hørte vi han i en rekke Stavanger-baserte ensembler, så som Gunnhild Seims Time Jungle, Sasquatch, med trompeteren Didrik Ingvaldsen og med det store Kitchen Orchestra.
Den 4. juli 2018, gjorde disse tre konsert i Christuskirche i Berlin, og det er resultatet av den konserten vi har får høre.
Vi får tre fritt improviserte «strekk», «Gift I», «Gift II» og «Gift III», og allerede fra starten kan vi høre godt at dette er innspilt i en kirke. For akustikken er nok ikke den beste for en frittspillende trombonist, sammen med bass og trommer. Men jeg synes de tre utnytter den voldsomme akustikken på en måte som gavner musikken.
Man skulle kanskje tro at dette ville bli en plate hvor Conny Bauer ville føre an med heftig trombonespill, g jo, han er en viktig bestandel i musikken. Men ikke slik at det blir en trioplate hvor trombonen står i sentrum og med bass og trommer som rent komp.
For bassen til Matthias Bauer er absolutt til stede gjennom hele platen. Han pusher og utfrdrer de to andre med ytterst heftig spill, mens Narvesen fargelegger det hele med fint trommespill.
Å gjøre en konsert med denne besetningen krever egentlig at de tre musikerne må ha planlagt en del på forhånd. Men det vet jeg egentlig ikke om de har gjort denne gangen. Men det er en helhet i det de leverer som kan tyde på at de i alle fall har snakket sammen om musikken før de fikk på «scenen». Hvis ikke er de tre utrolig gode lyttere, som oppfatter det minst «vink» fra de andre musikerne som de kan henge seg på og videreutvikle.
På disse tre låtene, er det Conny Bauer som starter de to første sekvensene, og som legger en slags føring for, i alle fall, åpningen på de tre låtene. Men han får ikke regjere alene så lenge, før Matthias Bauer kommer inn og «bryr seg». Og med Narvesen som sisteskanse, er han med på å tilføre mye spennende trommespill i trioen.
Hvis du får en fornemmelse av at dette er «fri lue» og totalt fritt improvisert fra start til mål, bør du sette deg ned med «Gift II», og lytte på Conny Bauers innledning, som er ytterst vakker og som nesten er verdt hele prisen på platen alene. Det er sjelden man hører en frittgående musiker spille såpass vakkert trombone, og i bakhodet dukker noen av innspillingene med Albert Mangelsdorff opp, særlig der hvor han spiller tostemt med seg selv. Improvisasjonen vokser i det de to andre kommer inn, og de tre beveger seg sammen inn i den frie jazzverden, med stor energi og spilleglede.
I «Gift III» er det Narvesens trommer som åpner stille og fredelig, før de to andre kommer inn og de tre forsøker å finne en felles plattform for improvisasjonene. Og det finner de, men her går det adskillig stillere for seg enn i de to første. Vi får her en slags samtale mellom tre venner, hvor alt er gemyttlig og hvor alt foregår på en dannet måte. Og det er i slike «samtaler» man merker hvor tett disse tre musikerne beveger seg. Her er det ikke snakk om noen 1 meters regle, for selv om dette er fritt og freidig, spiller de så tett at helsemyndighetene ville brutt inn på kraftig måte hvis konserten hadde foregått i korona-tidene.
Trioen med to stk. Bauer pluss Narvesen, beviser at de alle tre befinner seg høyt opp på listen over frittgående musikere man skal lytte til med denne liveinnspillingen. De er «tøffe i trynet» når musikken krever det, g «snille som lam» når de velger å legge seg på det rolige og balladerelaterte. Og sammen har de laget en aldeles nydelig plate, hvor romklangen i kirkerommet kun er merkbart helt i starten. Og for oss som ikke kan huske at vi har hørt Matthias Bauers bass-spill tidligere, blir dette en slags åpenbaring!
Strålende!
Jan Granlie
Conny Bauer (tb), Matthias Bauer (b), Dag Magnus Narvesen (dr)
