Den danske pianisten Søren Baun vokste opp i en leilighet med piano og syngende foreldre, i sentrum av København. Faren har vært en stor inspirasjon med sitt improvisasjonstalent og musikalske følelse. På platespilleren ville ungdommen lytte til The Beatles, Steely Dan, Billy Joel, Earth Wind & Fire, George Duke, Gino Vannelli, Miles Davis, Huey Lewis og Donald Fagen. Faren lagde i stedet en mix-tape med jazzklassikere som Miles Davis, Bix Beiderbecke, Fletcher Henderson, Duke Ellington, Ben Webster, Coleman Hawkins, Errol Garner, Don Byas, Art Tatum og mange andre. Magisk musikk som han var litt skeptisk til den gangen, men som han har gjenoppdaget senere.
Han gikk på videregående skole på Christianshavn like ved fristaden Christiania. Jeg røykte ikke, men han sier han kjente stemningen. Spesielt i Christiania Børneteater, et av byens beste jazzklubber med en røykfylt atmosfære, et fargerikt publikum og et stort hjerte. På videregående begynte han å spille i funkband. Og han begynte å grave i jazzen og kjøpte en bok som viste seg å være veldig bra og inspirerende: The Jazz Piano av Mark Levine. Etter videregående tok han to sabbatsår og med en venn krysset han Alpene til fots. Da han kom hjem, fortsatte han å øve på piano og i to år forsøkte han å komme inn på Rytmisk konservatorium ikke langt fra hjemmet i København. Seks år senere ble han uteksaminert som pianist og musikklærer fra «Rytmisk».
Bortsett fra hans prosjekter BAUN, Baun On Beatles og Acoustic Lounge jobber han som pianist og vokalist i mange forskjellige konstellasjoner. Han jobber jevnlig som pianist i to gospelkor. Gospelmusikken har vært en stor inspirasjon for han, med den oppløftende og kraftfulle energien og koblingen til både soul, r&b, jazz, funk, latin, pop og til og med klassisk musikk. I 10 år har han sunget, arrangert og reist med vokaljazzensemblet Touché. Han har vært solist i operaen i København og med Danmarks Radios Big Band. Og han har jobbet med med musikere som Mathias Heise, Hans Ulrik, Thomas Fonnesbæk, Mads Vinding, Malene Mortensen, Claus Waidtløw, Jesper Bodilsen, Jakob Dinesen, Benjamin Koppel og Claudia Campagnol.
På utgivelsen Beginnings, samarbeider han med ei røys (24) musikere, og selv trakterer han Fender Rhodes, Wurlitzer, Moog, Prophet V, Oberheim, Juno60, glockenspiel og perkusjon og vokal,
På sitt første soloalbum forener han jazz, soul og grooves. Albumet er en reise igjennom Bauns musikalske liv. Fra den analog verden og inn i det digitale univers. Fra den første låten, som han skrev som pianostudent til nye låtene om det ekte og tilstedeværelse i en tid, hvor våre beste venner tilsynelatende er en dataskjerm i en eller annen form.
Albumet inneholder produksjoner med mange lag og er produsert i samarbeid med Kristor Brødsgaard.
På platen får vi 11 låter, hvor få egentlig går inn under det vi her på salt peanuts* vanligvis skriver om. Åpningslåten «Let Og» er en kort introlignende sak med pianoet som viktigste element, før de beveger seg inn i det «glatte» musikalske landskapet i «The Mask», med vokal av kapellmesteren, Morten Kjær og Nina Baun. Og jeg er overbevist om at dette er musikk som går rett inn i den nyere, danske musikken som har mulighet for å selge adskillig mer enn en gjennomsnittlig dansk jazzutgivelse. Musikken minner «en gammel mann» mye om det Steely Dan og mange av de som gjorde mye positivt med popmusikken og r&b-landskapet på sent 1970- og begynnelsen på 1980-tallet. Og vokalen til Baun er overbevisende gjennom hele albumet.
Gjennomgående er dette musikk som like gjerne kunne vært produsert på vestkysten av USA på 1970 og 80-tallet. Baun er en dyktig pianist og keyboardist, og han skriver komposisjoner som har et salgspotensiale både i hjemlandet og på andre siden av «dammen». Men som en plate noen av oss i salt peanuts-redaksjonen vil sloss om, er det definitivt ikke. Men musikken føyer seg fint inn i den velpolerte, amerikanske tradisjonen som mange liker, men å ha en forhåpning om at «særingene» i salt peanuts* skal «digge» den, er å dra det altfor langt.
At farens kassetter med inspirasjonsmusikk har hatt stor innvirkning på den ung «poden» tviler jeg på, for musikken vi får servert ligger et godt stykke fra de gamle jazzheltene.
Jan Granlie
Søren Baun (vocals, grand piano, upright piano, Fender Rhodes, Wurlitzer, Moog, Prohet V, Oberheim, Juno60, glockenspiel, percussion), Rasmus Lund (drums), Morten Ankerfeldt (bass), Mogens Palsbøll (bass), Kristoffer Sjelberg (drums), Jon Grundtvig (drums), Johan Jørgensen (guitar), Regin Fuhlendorf (guitar), Jacob Gurevitsch (guitar), Søren Nørup (guitar), Nina Baum (vocals), Morten Kjær (vocals)Paul Anthony Clarke (vocals), Louise Norby (vocals), Mathias Heise (harmonica), Frederick Menzies (tenor saxophone), Thomas Edinger )alto saxophone), Anders Larson (trombone), Tobias Wiklund (trumpet), Peter Morrison (cello), Alexander Kraglund (violin), Erik Olesvik (cello), Andreas Stigkjær (talkbox), Carsten Skov (percussion), Rune Harder Olesen (percussion)
