Den amerikanske saksofonisten Ben Webster, er ved siden av Dexter Gordon, det nærmeste man kommer en gud i Danmark. I alle fall i de kretsene av jazzpublikumet som er gamle nok til at de frekventerte Jazzhus Montmartre i klubbens første periode i Store Regnegade. Her var Gordon, Webster og en rekke andre amerikanske musikere nærmest «lokale musikere», som spilte en uke av gangen flere ganger i året. Ben Webster har til og med fått sitt eget fond, som hvert år deler ut «Ben Webster-prisen» til yngre dyktige musikere.
På hans debutinnspilling i Danmark møter vi han sammen med landsmannen Kenny Drew, som også bodde i mange år i Danmark, på piano, og det danske radarparet, bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen og trommeslageren Alex Riel, den eneste av de fire som fremdeles er å høre på Københavns jazzklubber, og spesielt på JazzCup i Gothersgade.
Innspillingen er gjort på konsert i Radiohusets Koncertsal den 10. januar 1965, og det hele begynner med Duke Ellingtons «In A Mellotone», først i et kort forsøk kun med Drew, før de kjører på, i rett tempo, med hele kvartetten. I tillegg får vi standardene «Pennies From Heaven» av Johnston og Burke, «Blues In B-Flat» av Ellington, som kanskje ikke er så kjent, «My Romancece» ført i pennen av Rodgers og Hart, før vi igjen får «In a Mellotone» og Arlen og Harburgs «Over The Rainbow», før de avrunder med Ellingtons «Cotton Tail».
Og hele veien er det en avslappet stemning over det hele. Og det er tydelig å merke at de to danskene i «holdet» allerede i 1965 har utviklet seg til to av verdens ledende på hvert sitt instrument innenfor den musikken som swinger mest. Vi får flere strålende solier av de to, som låter nesten som man skulle tro de alltid hadde holdt på med å kompe Ben Webster. Og Kenny Drew synes jeg virker som han virkelig er «på hugget» på denne konserten. Man kan nesten høre han smile, selv i ballader som «My Romance». Og over det hele svever Ben Websters tenorsaksofon med stålkontroll og med et lyrisk spill ingen har gjort han etter, samtidig som hans spill er ytterst intenst på en tilbakelent måte. Og på denne innspillingen beviser han at det ikke er noen som spiller ballader som han.
Ben Websters første konsert i Danmark ble etterfulgt av et hundretalls andre. Ikke alle like vellykkede, noe som ofte kom av dagsformen, men de fleste var, visstnok, av svært høy standard. Og begynnelsen var i alle fall upåklagelig!
Jan Granlie
Ben Webster (ts), Kenny Drew (p), Niels-Henning Ørsted Pedersen (b), Alex Riel (dr)
