Bernt Moen er pianist fra Kristiansand, som var med i en rekke metallband, før jazzen «tok han» og han beveget seg mer inn i front av den norske jazzen, både med sin egen trio, soloinnspillinger og med rockjazz-bandet Red Kite, som nylig slapp sin andre innspilling «Apophenian Bliss» (anmeldt HER) og «Red Kite» som kom i 2019 og som er anmeldt HER. Ved siden av dette har han blant annet gjort platen «Dualistic» med trommeslageren Tobias Øyno Solbakk og bassisten Fredrik Sahlander (anmeldt HER), han har spilt med den hardtslående gruppen Shining, med Magne Furuholmen, Lene Marlin, Nypan, Haddy og en rekke andre norske artister.
På sin nye plate samarbeider han igjen med bassisten Fredrik Sahlander, pluss trommeslageren Jan Inge Nilsen. Alle de 12 komposisjonene er gjort av Moen, og platen er innspilt i Studio A på Universitetet i Agder i februar 2021. Og komposisjonene ligger litt i samme landskap som på trioen BWMs forrige innspillinger «Jazz! ‘Øh» fra 2012 og «Whether It Is Necessary Remains To Be Seen» fra 2013. Moen er utvilsomt en av Norges beste og mest spennende pianister, både når han utfolder seg med Red Kite, eller her, hvor han får adskillig fler muligheter til å vise seg fram. Og allerede i åpningssporet, «A Sence of Urgensy» synes jeg det nærmest gnistrer av pianospillet, før de er over i den fine balladen «Majestic», som viser trioen fra deres tilbakelente og roligere side.
Og slik synes jeg det fortsetter gjennom hele platen. Utsøkt pianospill, fint bass-spill, selv om jeg mistenker Sahlander om å spille el.bass på de fleste sporene, noe jeg synes gir et litt sterilt lydbilde, og jeg mener bestemt at det hadde passet adskillig bedre med «ståbass» gjennom hele plata. Og trommespillet til Jan Inge Nilsen er hele veien solid og som følger de andre to helt til målstreken. Jeg kjente ikke noe til han tidligere, men har fått med meg at han er høyskolelektor i musikk ved Ansgar Høyskole i Kristiansand.
Moen skriver varierte komposisjoner, som varierer fra det neddempede til noe som nesten kan minne om Keith Jarrett i glansperioden med hans skandinaviske kvartett – hvor vi får fin, rytmisk musikk som swinger.
Innspilingen «Jazz! ‘Øh» med trioen BWM, med trommeslageren Klaus Robert Blomvik og bassisten Roger Williamsen, har vært en gjenganger på min spiller siden den kom i hus i 2012. Jeg er ikke sikker på om denne kommer til å surre like mange ganger i min spiller, men du skal gi deg tid til å lytte til den, og kanskje treffer den akkurat det du har savnet i den skandinaviske triojazzen de senere årene, og du vil få en ny favoritt? Og da anbefaler jeg at du starter med femtesporet, den fine «In Retrospect», eller med sjettesporet «Leisurely», som er to perler.
Jan Granlie
Bernt Moen (p), Fredrik Sahlander (b), Jan Inge Nilsen (dr)
