Saksofonisten Pernille Bévort, er kanskje en av Danmarks best bevarte hemmeligheter innenfor jazzen. Her følger hun opp albumet «On Fire» fra 2021, med en liveinnspilling tatt opp på flere av hennes konserter i korona-årene 2020 og 2021.
Albumet har mye av ånden fra live-platene fra 1950- og 1960-tallet fra musikere som Sonny Rollins og John Coltrane, og konserten i Jazzhus Montmartre, den 5. desember 2020 er godt representert, mens resten er fra konserten hun hadde i Skuespilhusets foaje i København den 16. juli 2021 under Copenhagen Jazz Festival.
Trioen består, ved siden av Bévort selv, av bassisten Morten Ankarfeldt og trommeslageren Espen Laub von Lillienskjold, vi får åtte komposisjoner som fortsetter historien der innspillingen «On Fire» slapp.
I løpet av de nesten 30 årene siden hun ble uteksaminert fra Rytmiske Musikkonservatorium i København, har hun fått et rykte som en av de mest kreative improvisatørene i landet og en bærebjelke i mange av de beste svenske og danske. store ensembler.
Og de starter med «Who’s got it» fra Montmartre, og det er Ankarfeldt som tar oss med inn i Bévorts musikalske verden, før både hun og von Lillenskjold kommer inn. Jeg føler at Ankarfeldt legger an til en fint driv i starten og i hans fine solo, men jeg hadde ønsket en mer pågående Bévort i denne. For bass-spillet er strålende over et slags litt løst og fint «latin»-beat i trommene, men vi får ikke den mer heftige utgaven av Bévort i åpningssporet, selv om spillet er fint, og som kunne fulgt opp invitasjonen fra Ankarfeldt. Men det kommer seg ettersom Bévort blir «varmere i trøya». Hun har en fin tone i tenorsaksofonen, og hennes improvisasjon er spennende og kreativ.
I andresporet, «Apricoot Blossom» plukker Bévort fram sopransaksofonen, og da føler jeg hun er mer «hjemme». Dette er en fin ballade, hvor vi også legger merke til Ankarfeldts fine bass-spill, mens «Bevarro», går rett inn i Sonny Rollins-landskapet og er en lys og fin låt, hvor jeg synes Bévort er helt på plass med strålende spill over et hardt arbeidende komp. Og her synes jeg trioen virkelig er på plass med strålende spill og kommunikasjon.
«Mitt Fiktive Sommerhus» har Bévort laget sammen med Fredrik Davidsson, og er en sommerlig ballade, hvor lengselen etter en solnedgang ved Vesterhavet eller ved en annen av Danmarks kyster er til stede i fullt mon. Bévorts spill på sopransaksofonen minner litt om soundtracket til den norske krim-TV-serien «Helmer og Sigurdson» som var en av de første norske krimseriene for fjernsyn.
«Trefoil» er tatt opp i Montmartre, og her er vi kanskje mer over i en litt tidlig Coltrane-periode. Fint spill i en variert og flott komposisjon, mens «Trio Temptation», også fra Montmartre, er en slags ballade, hvor jeg synes Bévort spiller med stor overbevisning og hvor hun har en klar og fin tone, og hvor hun, på mange måter, styrer låten etter sitt eget hode. Fint!
Så får vi «Minor Clues», også fra Montmartre, hvor Ankarfeldt legger føringen, før Bévort og von Lillienskjold komme rinn og vi befinner oss (nesten) på Village Vanguard i New York og ikke i Montmartre i Store Regnegade. Her får vi en strålende solo fra Bévort, før Ankarfeldt ikke kan være noe dårligere. Strålende!
Så avslutter de med Fred Laccys «Theme for Ernie», som er en fin ballade som passer perfekt for Bévort. Her synes jeg hennes tenorsaksofontone kommer helt til sin rett – kraftig og robust, og hvor medmusikantene er lyttende og helt framme på tospissene.
Den gode trioen Bévort 3 har med denne liveinnspillingen laget en utmerket plate som bør få oppmerksomhet både i Danmark og resten av verden. Det tar en låt fra Bévort er helt der oppe, men når hun når dit, så forblir hun der resten av platen.
Solid håndverk fra tre utmerkede, danske musikere!
Jan Granlie
Pernille Bévort (ts, ss), Morten Ankarfeldt (b), Esben Laub von Lillienskjold (dr)
