Å lage en soloplate innenfor jazzen, er en øvelse som både krever kunnskap, gode ideer og en stor grad av selvtillit. Men den danske saksofonisten Pernille Bévort har kastet seg ut i det, riktignok ikke helt alene, men sammen med illustratøren Jeppe Grangaard, som har laget coveret og innercovert, som består av noen av hans bilder.
Saksofonisten Pernille Bévort, er en av de mest fremtredende, danske saksofonister, som i alle år har fulgt sin egen intuisjon om hva slags musikk hun vil involvere seg i. Hun spiller med flere storband, pluss at man har merket seg hennes Bévort Trio og Radio Bévort.
Jeppe Grangaard er bosatt i København, og er en internasjonalt anerkjent grafisk designer. Han har blitt lagt merke til i det københavnske jazzmiljø for sine fine jazztegninger, spesielt på Nørrebro Jazzklub, og han arbeider til daglig som partner i byrået B2B.
Prosjektet Bévort nå har begitt seg ut på er resultat av flere åres arbeid med å utveksle bilder og lyd mellom de to. Hun blander sammen mange saksofoner, klarinetter og fløyter sammen med såkalte «field recordings» og inkomporerte beats, som fører til et eget lydunivers som fungerer godt sammen med bildene.
Bévort har selv skrevet teksten til andresporet «Bebiandi», som på en måte forklarer det å være en gopler, og også, om prosjektet: «Spiller duet med mig selv / Samlejer helt alene / Den kan sågar konsumere sig selv, hvis det for alvor bliver smalhans / En overlever / En invasiv marin organisme / Der fejrer bløddyrenes snalige verdensdominans».
På B-siden kommer det mer tekst, på et språk jeg ikke klarer å tyde, men her eksperimenterer Bévort fint med å lage samtaler med sin egen stemme, som er spennende å følge med på.
Vi får noen enkle duoer og trioer hvor blåserne er lagt på hverandre, eller, som i førstesporet på B-siden, «Knibsk Kampsang» hvor vi får hele saksofonrekka, som var det Four Brothers eller saksofonrekka i et velspillende storband som var i aksjon.
Og derfra går det over i det mer eksperimentelle, hvor vi får en vakker fløyte/saksofonsekvens. Og slik føler jeg hele platen er. Bévort har lagt mye arbeid i, ikke bare å spille de forskjellige horna, men også arrangere de for hverandre og lage en fin helhet ut av ideene sine.
Det er utvilsomt en krevende øvelse å gjøre en hel plate, med 14 spor, alene, kun ved hjelp av saksofoner, fløyter og klarinetter, som riktignok mikses sammen og tilsettes lyder fra naturen. Men jeg synes Pernille Bévort har klart å lage noe meningsfullt ut av det hele. Og så kan man bla i innercoveret, som gjør seg spesielt godt i en slik sammenheng når vi snakker om en LP og ikke det lille CD-formatet. Og skal man tolke bildene, så dreier det seg mye om klimafaren og hvor vi nå er i ferd med å ta jorden. Derfor er det helt på sin plass at det vi i siste bilde i «serien» finner den svenske ungdommen Greta Thunberg ved siden av en plakat med tittelen «Skolstrejk för klimat».
Pernille Bévort, Jens Grangaard og alle goplerne de har inni seg, har laget en fin plate, som får tankene til å gå til mange deler av dagens samfunn, og det er en plate, vi får håpe, blir mindre og mindre aktuell etter som tiden går – i alle fall for det bakenforliggende miljøaspektet. Men musikken til Bévort vil nok leve lenge etter dette året.
Jan Granlie
Pernille Bévort (s, bcl, cl, fl, altfl, v, field rec, tekst), Jeppe Grangaard (ill, layout, graphics)
