Plateselskapet AMP Music & Recordings har de siste årene utgitt et neste uforskammet antall plater med ung jazz fra nesten alle verdenshjørner. Det startet med skandinavisk jazz, men nå, etter at selvskapet visstnok har flyttet fra Oslo til Japan, har spredningen av jazz blitt relativt stor.
Biagio Coppa er saksofonist, komponist, dirigent og pedagog. De siste årene har han viet sin oppmerksomhet til moderne uttrykksformer med afroamerikansk opprinnelse. Og hans seneste prosjekt på trio, med musikerne Andrea Grossi på bass, og Stefano Grasso på trommer og vibrafon, viser en saksofonist med energi og mange gode ideer.
Jeg mener å ha lest et sted at Coppa har bosatt seg i New York, men om hans medmusikanter, som jeg antar har italiensk opprinnelse, oppholder seg i «The Big Apple» eller i Italia, er jeg ikke helt sikker på.
Men det er tøff musikalsk reise vi får være med på på Cirsted Location. Coppa har et moderne tonespråk som plasserer han inn blant de energiske saksofonistene på dagens jazzkart. Grossi har en litt mørk tone i bassen, som gjerne kan sammenlignes med Charlie Haden, men med en helt annen energi og modernitet enn salige Haden, og trommeslager Grasso følger de andre til målstreken med fint og energisk spill.
Grunnen til at jeg tror de tre har sitt utspring i Italia er ikke bare navnene deres. Men musikken har også noe veldig typisk italiensk over seg. Den er relativt maskulin, slik mye av den italienske musikken er, men de har (nesten) like mye New York-jazzen innenfor t-skjortene, og innimellom minner den godeste Coppa ikke så rent lite om altsaksofonisten Arthur Blythe i tonen, selv om Coppa holder seg til tenor- og sopransaksofon.
Ved siden av Coppa, får vi nesten overdrevent mange trommesolier, og jeg synes det nesten er litt befriende når Grossi kan legge opp en fire flate på bassen, som får de andre til å svinge nesten hemningsløst. Og hør på Grossis utmerkede bass-spill i femtesporet «How Freaking Cool», det er ikke så mange som serverer slikt bass-spill nå om dagen. Men det er Coppa som styrer farkosten, så det er ikke alltid like lenge Grossi får holde på med fire flate.
Vi får åtte komposisjoner/improvisasjoner, alle skrevet av Coppa. Og de fleste komposisjonene viser en trio som går sine egne veier, og som lykkes godt.
En overraskende fin og energisk plate som kommer til å bli spilt mye i heimen.
Jan Granlie
Biagio Coppa (tenor saxophone, soprano saxophone), Andrea Grossi (bass), Stefano Grasso (drums, vibraphone)
