I de senere årene har det hvert år, i forbindelse med Record Store Day den 22. april, kommet tidligere ikke utgitte opptak med pianisten Bill Evans, gjerne som dobbeltCDer med etterfølgende trippel-LPer.
Og 2023 er intet unntak. Nå har den danske jazzsamleren, pianisten og jazzeksperten Ole Matthiessen, lekket noe fra sin private samling Evans-opptak, og vi har fått Treasures: Solo, Trio & Orchestra Recordings from Denmark (1965-1969). Opptakene er hentet fra dansk radio og tv, og heldigvis har Matthiessen vært framsynt nok til å ta vare på opptakene, slik at vi også får gleden av å høre opptakene.
Og starter som trio med «Come Rain Or Come Shine» med Niels-Henning Ørsted Pedersen (NHØP) på bass og Alan Dawson på trommer, som også medvirker på «Someday My Prince Will Come» og «Beautiful Love». Og alle tre er typiske Bill Evans-tolkninger med en svært opplagt NHØP på bass. Særlig imponerer han med fint spill og en nydelig solo i andresporet. Disse tre opptakene er fra Copenagen Jazz Festival i Tivoli Koncertsal den 31. oktober 1965, før vi er over i Slotsmarkskolen i Holbæk den 28. november 1965, hvor vi får «I Should Care», «Very Early», «Time Remembered», «Who Can I Turn To?» og «Waltz for Debby» med Evans, NHØP og Alex Riel på trommer. Her er lyden litt mer «ullen», men ikke plagsomt dårlig. Og de tre spiller fint og tett, med Evans særpregede og stilskapende pianospill i front, NHØP med tidvis frapperende spill, men som aldri går i veien for Evans, og med Riel med sitt typisk løse og fine spill som ankerfeste. Det virker som NHØP er litt sikrere på situasjonen i disse låtene, for han går egentlig lenger i sitt utmerkede bass-spill på disse låtene, og versjonen av den nydelige «Waltz for Debby» er nydelig.
Så er de over i TV-Byen i København i november 1969, hvor vi får Evans, bassisten Eddie Gomez og trommeslageren Marty Morrell (Evans faste trio på den tiden), sammen med The Royal Danish Sympony Orchestra og Radions Big Band i et knippe «hitlåter» fra Evans Og med orkesterlederen Palle Mikkelborg som solist i hans egen «Treasures». Her får vi en lengre suite, som består av Mikkelborgs «Intro», Evans-komposisjonene «Waltz for Debby», «Time Remembered» og «My Bells», før vi får Mikkelborgs «Treasures», og Evans’ «Waltz for Debby (Reprise) og «Walkin’ Up». Og det blir en litt ny utgave av Evans sine låter, i og med at Mikkelborg har arrangert det hele for symfiniorkesteret og DR Big Band, men med Evans-trioen i føringen. Mikkelborg har laget noen drømmende og fine arrangementer på låtene, og samspillet mellom trioen, symfoniorkesteret og storbandet, som vi får i noe forminsket utgave, holder mer enn godt nok. Og Mikkelborg har laget arrangementer som passer komposisjonene på en fremragende måte, og som passer perfekt til Evans’ ballader. I «Treasures» er Mikkelborg solist, og selv om jeg aldri har tenkt tanken før, så passer hans lyriske trompetspill perfekt inn i «stemningen» til trioen og de to større orkestrene. Og overgangen mellom «Treasures» og «Waltz for Debby» er (nesten) sømløs. Nydellig!
På den andre CDen starter det med seks sololåter av Evans. Vi får «Re:Person I Knew», «’Round Midnight», «My Funny Valentine», «Time Rememberede», «Come Rain Or Come Shine» og den korte «Epilogue» i opptak fra Danmarks Radio og Radiohuset i København i november 1965, og det er bare å lene seg tilbake og nyte Evans’ nydelige spill. Særlig synes jeg hans tolkning av Thelonious Monks «’Round Midnight» er en perle sammen med Richard Rodgers og Lerenz Harts «My Funny Valentine».
I «Earl Zindans’ «Elsa», «Stelly By Starlight», Lou Carter, Herb Ellis og Johnny Frigos fine ballade «Detour Ahead», en «lett» versjon av Ellingtons «In a Sentimental Mood», en nydelig versjon av hans egen «Time Remembered» og Miles Davis’ «Nardis», hvor han spiller sammen med bassisten Eddie Gomez og trommeslageren Alex Riel, i opptak fra Danmarks Radio i oktober 1965. Her er det heller ingenting å utsette på spillet til de tre, men opptakene oppleves litt lavere enn de andre, men det spiller ingen rolle. Det er bare å skru opp, for dette er musikk som tåler «full guffe» til glede for naboene.
Helt til slutt får vi en litt original versjon av «Autumn Leaves», Mandel og Mercers nydelige «Emily», og Evans egen «Quiet Now», før de avrunder med Miles Davis’ «Nardis» i et liveopptak fra Stakladen i Aarhus den 21. november 1969 med Gomez og Morell. Og i «Autumn Leaves» får vi en ytterst pågående Gomez, som avleverer en strålende bass-solo, nesten som om han skal bevise at det ikke bare er NHØP som kan spille teknisk hurtig på bass. Men ellers «oppfører» han seg slik vi forventer av en bassist i Bill Evans Trio. Og hele veien låter det nydelig, slik det nesten bare gjør når Bill Evans sitter ved pianoet.
Av de mange utgivelsene med Bill Evans som har kommet de senere årene på Record Store Day, er kanskje denne den som har truffet meg mest. Kanskje på grunn av samarbeidet med symfonikerne og DR Big Band og arrangementene til Palle Mikkelborg, men også på grunn av samspillet med NHØP. En fin innspilling å prise våren med.
Jan Granlie
Bill Evans (p), Niels-Henning Ørsted Pedersen (b), Eddie Gomez (b), Alan Dawson (dr), Alex Riel (dr), Marty Morell (dr)Danish Sympony Orchestra & DR Big Band: Palle Mikkelborg (tp, arr, cond), Allan Botchinsky (tp), Idrees Sulieman (tp), Toroilf Mølgaard (tb), Jesper Thilo (s), Sahib Shihab (s)
