Gitaristen Bill Frisell er kjent for å ha gjort flere innspillinger med film- og tegneseriemusikk. I tillegg har han ingen sperrer overfor hva slags musikk han legger sine fingre på. Fra countyrmusikk til John Lennon.
Første gang jeg hørte han live, var i Molde, hvor Arild Andersen hadde fått lov til å sette sammen sitt drømmeband. Egentlig var det Pat Metheny som var Andersens førstevalg på gitaren, men han kunne ikke, og dermed fikk det norske publikum for første gang høre Bill Frisell på konsert. Etter det har det blitt mange møter med Frisell. Alt har ikke vært like vellykket, men han er en original og god gitarist, som går sine egne veier, og det skal han ha ros for.
På sin seneste plateinnspilling, «When You Wish Upon A Star», er det filmmusikk som står i front. Det åpner med Elmer Bernsteins «To Kill A Mockingbird pt.1», og vi får et godt innblikk i hans medsammensvorne i Petra Haden (vokal), Eyvind Kang (viola), Thomas Morgan (bass) og Rudy Royston (trommer).
Det fortsetter med andredelen av «… Mockingbird», hvor Eyind Kang har en viktig rolle med fint bratsjspill.
Så er vi over i James Bond-avdelingen, og Barry og Bricusses låt «You Only Live Twice», med vokal av unge Haden (hun er dattera til selveste Charlie!). Jeg er ikke helt sikker på om hun når helt opp, men det får så være. Hun gjør så godt hun kan…
Hitchcock er neste. Med «Psycho pt. 1» og «Psycho pt. 2», to fine versjoner av musikken til denne klassikeren av en film, før vi får «A Shadow Of Your Smile», som vel har fått større oppmerksomhet enn filmen «The Sandpiper», som den er hentet fra. Men jeg har liten tro på at denne versjonen vil hevde seg blant de mest populære versjonene, mest på grunn av Hadens litt kjedelige vokal. Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor en utmerket musiker som Frisell har plukket med seg Haden junior på dette prosjektet, så lenge det finnes flere hundre dyktige vokalister som mer enn gjerne samarbeider med Frisell.
«Bonanza» følger, og er skikkelig spagetti-western, før vi får «Once Upon A Time In The West» fra «Ondt blad i vesten» eller «C’era una volta il West» som er originaltittelen på filmen. Musikken er skrevet av Ennio Morricone og filmen er regisert av Sergio Leone. Mer spagetti-western enn dette blir det ikke! Men musikken til Frisell fjerner seg et godt stykke fra spagettien, men nærheten til countryen er der. Vi får først temaet, før vi får en annen del av filmmusikken, «As A Judgement», og da er vi tilbake i twang-gitar og prærien. Ei fin låt, som Frisell gjør mye ut av. Tredje del av denne filmmusikken, «Farewell To Cheyenne», hvor Kang får utfolde seg over Frisells twang-gitar og de andre musikerne. Litt for enkel, etter min smak, men det er jo slik Frisell vil ha det, så da får vi godta det.
Tittelsporet, «When You Wish Upon A Star», er fra Disneys «Pinocchio», og er mer twang, men med fint spill over hele linja. Selv om jeg synes det ødelegges litt av Hadens vokal, som rett og slett ikke er original nok.
Så kommer Frisells eneste komposisjon på plata, «Tales From The Far Side», og som også kanskje er den mest interessante låta på plata. Her spiller Frisell vakkert som hele Grand Canyon, og musikerne lar seg lede til å levere varene. Ved siden av Frisells gitarspill legger man spesielt merke til Morgans fine bass-spill og Kangs bratsj.
«Moon River» er en gammel släger, og kommer fra filmen «Breakfast at Tiffany’s». Den er skrevet av Henri Mancini og Johnny Mercer, og er gjort på plate med artister fra Audrey Hepburn (som fremførte den i filmen), via Louis Armstrong, PJ Harvey, R.E.M, Dr. John, Paul Anka og Frank Sinatra. Men hva kan Frisell og hans mannskap gjøre for å løfte denne låta enda noen hakk? Det hjelper i alle fall ikke med Petra Haden. Men det rent musikalske gjøres på en fortreffelig måte.
Så er vi over på «The Godfather», og tittellåta skrevet av Nino Rota. Her får vi Eyvind Kang i en fin rolle, og låten gir oss et bilde av filmen på en fin måte.
«The Bad And The Beautiful» ble laget i 1952, og regissert av Vincente Minnelli. Musikken ble skrevet av David Raksin, og i hovedrollene fant man Lana Turner og Kirk Douglas. Musikken er litt klagende og fin, med samspillet mellom Kang, Frisell og Morgan som hovedelement.
Så avslutter de likegodt med en låt som jeg ikke tror har noe med film å gjøre. Dale Evans’ «Happy Trails» forefinnes på det amerikanske hardrock-bandet Van Halens femte studioalbum, «Diver Down». Og jeg skal love at vi får en litt annerledes utgave av låten her, enn med Van Halen. Hadens vokal lagt i flere lag, som det reneste Andrew Sisters, og med Frisell med nesten Hawaii-gitar.
Samlet sett er dette blitt en litt typisk Bill Frisell-plate, hvor han leker seg med standarder eller andre låter man kjenner, og gjør sine egne, litt americana-versjoner av dem. Men et godt tips er å velge en annen vokalist enn den litt anonyme Petra Haden til å løse vokaldelene av jobben.
Jan Granlie
Bill Frisell (g), Petra Haden (v), Eyvind Kang (viola), Thomas Morgan (b), Rudy Royston (dr)
