Den amerikanske trommeslageren har hatt sin kvartett med saksofonisten Mark Turner, pianisten Ethan Iverson og bassisten Ben Street i mer enn 10 år.
Billy Hart er en trommeslager med enorm erfaring, som har vært å høre med de beste av de beste siden han dukket opp på gitaristen Wes Montgomerys utgivelse Live at Jorges Jazz Club på selskapet VGM i 1961. Senere har han utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han har vært å høre sammen med blant andre Jimmy Smith, Eddie Harris, Pharoah Sanders, McCoy Tyner, Herbie Hancock, Miles Davis, Wayne Shorter, Joe Zawinul, Stan Getz, Niels-Henning Ørsted Pedersen og alle de andre «viktige» navna i jazzen etter 1960.
Han er født i 1940, og er inne i sitt 85. år. Så det er en riktig veteran som de senere årene har fått muligheten til å utgi to plater i eget nevn på ECM, One Is The Other (2014) og All Our Reasons (2012), begge med samme besetning som på den nye utgivelsen Just.
På den nye utgivelsen bidrar Ethan Iverson med fire komposisjoner, mens Mark Turner og Hart selv har med seg tre låter hver. Fra Hart får vi oppdateringer av to av hans velkjente låter, «Layla Joy» og «Naaj». Platen er innspilt i Sound On Sound Studios i desember 2021, og mikset i Studios La Buissonne i Sør-Frankrike i september 2023.
I den senere tiden (de senere årene) er det i stor utstrekning mange av de samme musikerne som dukker opp på utgivelser på ECM. Særlig gjelder det de prosjektene med amerikanske musikere. Og da blir ofte det musikalske uttrykket temmelig ensartet, slik at man nesten vet hva slags musikk vi får servert før vi setter på platen.
Det gjelder også, til en viss grad, for denne utgivelsen. Men kvartetten skal ha, at de, på mange åter, virker adskillig mer vitale i spillet i selskap med trommeveteran Hart. Og åpningslåten «Showdown», som er komponert av Iverson, er en fin og melodiøs sak, hvor Turner blomstrer i sitt litt lyse tenorsaksofonspill. Andresporet, «Layla Joy», har trommeslageren gjort tidligere med WDR Big Band, selv om det kan være vanskelig å forestille seg balladen i storband-versjon, og på utgivelsen Enchance fra 1977, også med større band, hvor låten er arrangert av Dewey Redman. Dette er en litt svevende og eksperimentell komposisjon, hvor mye overlates til Turner og hans lyse tone i saksofonen før Iverson nærmest «tar grep» og tar musikken inn i et mer melodiøst og fint landskap, før vi får Iversons hurtige «Aviation», hvor han og Turner briljerer gjennom temaet, før Turner «retter ryggen» og avleverer kanskje platas fineste solo, og Iverson får briljere med utmerket pianospill.
Og slik fortsetter de med ytterligere to komposisjoner av Iverson – «Chamber Music», som starter litt prøvende, før Iverson legger inn en vakker låt som de andre bare kan legge seg på og nyte, og «South Hampton», som svinger deilig og mye bedre enn den britiske byen med Premier Legues dårligste fotballag. Så følger Harts tittelspor, som jeg egentlig synes blir en slags «mellomstasjon», selv om spillet er helt fint, Turners «Billy’s Waltz», som høres ut som en instrumentalversjon av «Monikas vals» fra Monica Zetterlund sin settliste, og «Bo Brussels», kanskje platas mest eksperimentelle, men like fullt, fine komposisjon, før vi får Harts «Naaj», en låt som er laget over et trommeriff hvor Hart holder kontrollen der bak, før de avrunder med Turners «Top Of The Middle», og kanskje den låten på platen jeg ikke føler at fester seg godt nok.
Den aldrende trommeslageren Billy Hart er absolutt til stede på denne utgivelsen. Han styrer «ungdommen» gjennom de 10 låtene på en fin måte, og de tre musikerne han har med seg, spiller gjennomgående fint og kreativt. Jeg liker kanskje best komposisjonene til Iverson, og hans spill er hele vegen strålende. Det samme kan man si om Turners tenorsaksofonspill, som blir i «lyseste» laget for meg, men som både er kreativt og interessant. Og sammen med Hart, er bass-spillet til Ben Street akkurat så solid som ønskelig på denne fine, kreative og interessante utgivelsen.
Jan Granlie
Billy Hart (drums), Mark Turner (tenor saxophone), Ethan Iverson (piano), Ben Street (double bass)
