Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde den fjerneste peiling på hvem duoen Binker and Moses var, før jeg satte på platen «Alive in the East», som ble innspilt under en konsert i Total Refrechment Centre i London i juni i fjor. Men så vidt jeg vet, er dette duoens tredje innspilling etter debuten «Dem Ones» og oppfølgeren Journey To The Mountain Of Forever».
Grunnen til at jeg satte den i spilleren, var kun fordi saksofonisten Evan Parker var involvert. I tillegg består bandet av Binker Golding på tenorsaksofon, Moses Boyd på trommer, Byron Wallen på trompet, Tori Handsley på harpe og Yussef Dayes på trommer. To saksofoner, to trommer, trompet og harpe! En litt original sammensetning, men vi lot dem få en prøve i spilleren allikevel.
Og det var noe det ikke var noen grunn til å utsette. For dette er tøffere enn toget!
Det starter med trommesolo som tar meg til ett eller annet sted i sørlige deler av Afrika, og følelsen av den musikken vi fikk fra for eksempel den emigrerte sør-afrikaneren Chris McGregor dukket opp i bakhodet. Det vil si energi, «swing» og moderne toner hvor det dansbare kombineres flott med det frie.
Evan Parker er som alltid en spennende musiker å følge, men her får han sannelig god konkurranse med Golding! Men når Parker setter i gang med sirkelpustingen, på det såkalte sjettesporet (alt går egentlig i ett på denne platen på 10 spor, som varer i knapt 47 minutter, men det virker som et kvarter!), så skal det mye til å overgå han. Men Golding er den med den råeste og tøffeste tonen i hornet her, så «we are going for a draw» i konkurransen. Og når de to hiver seg på i en slags tenor battle, låter det himmelsk tøft! De to trommeslagerne Boyd og Dayes utfyller hverandre på en strålende måte, og legger selve det rytmiske grunnlaget for platen, og at man automatisk trekkes sørover i landskapet.
Trompeteren Byron Wallen var også et ukjent navn for meg, men det er det slutt på nå. Han spiller med en fantastisk energi, og bidrar med flere energiske solier på denne konserten. Harpespillet til Handsley er oftest som om hun spilte piano, men bidrar også med et temmelig rått og tøft spill innimellom, som i det sjuende sporet, «Mishkakus Tale», og blir en naturlig del av denne gjengens musikk på en strålende måte. Og på avslutningssporet, den fine balladen «The Death of Light», åpner hun med en nydelig intro, og hvor Binker leverer spill helt på høyde med Pharoah Sanders i velmaktsdagene.
Det er fritt, rytmisk og deilig å lytte til i sommervarmen, og hvorfor ingen nordiske festivaler har hatt disse på programmet (i alle fall ikke som jeg har fått med meg), er simpelthen en gåte. For dette er moderne jazz som går rett i hjertet på, i alle fall meg, med en utrolig energi og spilleglede som rekker herfra til månen. Strålende!
Jan Granlie
Binker Golding (ts), Moses Boyd (dr), Evan Parker (ts, ss), Byron Wallen (tp), Tori Handsley (harp), Yussef Dayes (dr)
