Sangerinnen Birgitte Soojin er oppvokst i Norge, men hun er født i Korea, og har de senere årene vært bosatt i København. Her har hun i lengre tid samarbeidet mye med bl.a. bassisten Hugo Rasmussen, en av de mange legendariske, danske bassister.
Når hun nå kommer ut med plate, gjør hun det likegodt skikkelig, med to plater med to utsøkte og vakre covere.
Den første, Swing Low, starter med resitasjon, på dansk, av Kør langsomt fremført av Thomas Winkler som har skrevet teksten sammen med Soojin, før Rasmussens bass og Soojins vakre altstemme overtar i den nydelige Swing Low, Sweet Chariot.
Allerede her spisser man ørene, for det er en original stemme Soojin er i besittelse av. Litt som norske Solveig Slettahjell. Og Rasmussens bass-spill er strålende.
Deretter følger Wade In the Water, hvor Jacob Munck Mortensen og Rasmussens bass åpner, før Soojins stemme kommer smygende inn. Og det hele er nesten usigelig vakkert. Her er vi langt inne i gospel-land, men pga. arrangementet med tuba og bass, blir det helt originalt og interessant. I det hele tatt så er denne innspillingen preget av en vakker gospel-stemning, uten at det blir noe overkirkelig over det.
Så er man like godt over i det urnorske, og Edvard Grieg. Solveigs sang, fra Henrik Ibsens nasjonalepos Peer Gynt, gjør hun på norsk, og med fint bassklarinettspill av min norske favorittprest Carl Petter Opsahl. Bassklarinett, bass og vokal i et nydelig samspill, og Opsahl beviser at han kan mer enn å gjøre en stor jobb blant narkomane og uteliggere i Oslo. Han har en nydelig tone i bassklarinetten, og hele veien går dette sakte og smukt for seg.
Og slik fortsetter det. Den velkjente Just A Closer Walk, med Soojin, Opsahl og Rasmussen igjen, før Opsahl får fri, og Henrik Silver på sousaphone kommer inn. De åpner med den tradisjonelle, svenske folkesangen Jag vet en dejlig rosa, hvos Soojin synger på svensk, noe som, av svenske språkeksperter, kanskje vil høres litt merkelig ut. Dette er en låt hun gjerne kunne gjort på dansk – eller norsk. Men med Rasmussens bass og Silvers sousaphone blir man mer opptatt av det fine kompet enn den, kanskje, litt dårlige svenskuttalen.
This little light er skrevet av Harry Dixon Loes ca. 1920, en låt som de tre (Rasmussen, Silver og Soojin) gjør på en fremragende måte. Kombinasjonen sousaphone og akustisk bass er original og vakker, og med Soojins stemme på toppen, blir dette en kort, men utrolig vakker sak.
Negro Spiritualen Sometimes I feel like a motherless child fortsetter, med sousaphone og bass. En velkjent og ihjelspilt låt, som de tre frisker kraftig opp i denne versjonen. Her får vi også et fint og enkelt basskor fra Rasmussen, som er svært effektivt i sin enkelhet.
Så rundes førsteplata av med Sister Rosetta Tharpe’s Up above my head, kun med Soojin og Silver, og vi kan fastslå at Birgitte Soojin er den fødte gospelsangerinne.
Andreplaten, Put the blame on me, skulle man kanskje tro fortsatte der Swing Low avsluttet. Men der tok jeg feil. På denne plata har Soojin tatt for seg låter vi kjenner fra Elvis Presleys settliste! Her møter vi Sooin i en helt annen setting. Vi møter trombonisten Steen Nikolaj Hansen, bassisten Ida Hvid og trommeslageren Frands Rifbjerg sammen med Soojin i både kjente og mindre kjente, i alle fall for oss som ikke har full kontroll på Elvis, låter fra ikonet Presley.
Det starter med en seigtswingende I gotta know, som Elvis spilte inn på plate den 4. april 1960. Forskjellen til Elvis er at vi her får en ytterst swingende versjon, som passer perfekt inn på en hvilken som helst, røyfylt jazzklubb en sen natt.
Trombonisten Steen Nikolay Hansen åpner andrelåta, Surrender, med nydelig en ytterst vakker innledning, og tankene om Elvis forsvinner som dugg for solen. Dette er vakker swingjazz, slik den skal gjøres på jazzklubb. Soojins stemme er ikke like mørk her som på Swing Low, noe som gjør platen lystigere.
Og slik forsetter det. For Elvis-nerdene kan vi nevne at vi får The bullfighter was a lady (noe som passer perfekt til Soojin) av Sid Tepper og Roy C. Bennett fra filmen Fun in Acapulco innspilt første gang i 1963. Deretter følger Treat me nice fra filmen Jailhouse Rock, den gamle slageren, Love me tender (som instrumental), tittellåta Put the blame on me, Gonna Get Back Home Somehow fra 1962 og Kiss me quick fra samme år, før det hele rundes af med den kjente Are you lonesome tonight.
Hele veien gjennom fascineres jeg av Soojins fine stemme sammen med tre utsøkte musikere, som både backer opp Soojin perfekt, og leverer fine soloer og innspill.
Dette er blitt to helt forskjellige innspillinger fra en sangerinne som man kan merke seg først som sist – ikke bare i Danmark, men også i resten av Norden og Europa. Hun har full kontroll på stemmen, og hennes foredrag er nærmest perfekt.
Disse to innspillingene bør åpne veien for Soojin for alvor ut i verden, både sammen med bassisten Huga Rasmussen og Swing Low-gjengen og trioen som bidrar på Elvis-platen. Anbefales!
Jan Granlie
Swing Low: Birgitte Soojin (v), Hugo Rasmussen (b), Thomas Winkler (voc), Jakob Munck Mortensen (tu), Carl Petter Opsahl (bcl), Henrik Silver (sousaphone)
Put the blame on me: Birgitte Soojin (v), Steen Nikolaj Hansen (tb), Ida Hvid (b), Frands Rifbjerg (d)
