Blood Sweat Drum ́n ́Bass (BSDnB) er et 26-personers storband med danske musikere og komponister. Orkesteret er kjent for sin store energi og en unik blanding av stiler med elementer av verdensmusikk, futuristisk rock og triphop – hvor de utvider storbandkonseptet og krysser musikalske grenser. På denne måten når de ut til et nytt og ungt publikum, som har ført til spillejobber på Roskilde Festival flere ganger. BSDnB har de siste årene spilt mange konserter i inn- og utland med prosjekter som involverer Arve Henriksen, Palle Mikkelborg, David Liebman, Helen Davies og Jørgen Munkeby. De har spilt på Guamaraes Jazz Festival i Portugal med Dave Douglas og Jim McNeely, på Jazzahead i Bremen med muslimske Rahal og Maher Mahmoud fra Syria, på Cairo Jazz Festival med Naseer Shamma med The Danish Sinfonietta. Alle disse prosjektene viser at dette er et storband som, i likhet med for eksempel Trondheim jazzorkester, går sine egne, originale veier.
Og deres siste prosjekt er heller intet unntak, bortsett fra at de her ikke først og fremt vil «tekkes» ungdommen, men mer å lage et storveis prosjekt med det utmerkede Randers Kammerorkester og trompetsolisten Palle Mikkelborg.
Alle komposisjoner er gjort av Jens Christian «Chappe» Jensen, som også dirigerer «verket», med unntak av «Korall» som er laget av trompeteren Rene Damsbak og «Tantra», som Palle Mikkelborg står ansvarlig for. Og inkludert to lydteknikere, teller prosjektet hele 40 medvirkende.
Jeg må innrømme at, i løpet av de sju årene jeg var bosatt i Danmark, var jeg aldri ved Vesterhavet. Det blir regnet som den delen av Danmark som best kan sammenlignes med Vestlandet i Norge, og selv kaller de det for Danmarks vilde vesten, hvor vinden og været alltid er viktige bestanddeler. Denne delen av Danmark har alltid blitt litt oversett av myndighetene i København, men for den som vil oppleve den «rå» delen av Danmark, bør reise til Vesterhavet.
Og musikken på denne LPen er preget av vær og vind. Selv om de fleste musikerne har sin trygge base i Århus, på østsiden av Jylland, tror jeg de kjenner farvannet ved Vesterhavet adskillig bedre enn som nyter sin café latte på de mange københavnske cafébord. For musikken vi får servert er preget av vær og vind. Den er tidvis dramatisk, og selv om Palle Mikkelborgs myke og nydelige trompettone er toneangivende, er det en dramatikk i musikken som nesten ikke kunne vært laget av noen som ikke har opplevd en storm eller ti på vestkysten av Jylland.
Den prisbelønnede, danske lyrikeren, prosaisten og oversetteren Pia Juul, har laget fine tekster til tre av «sekvensene», som blir følsomt og fint fremført av Turid Guldin. Og med Mikkelborgs trompet liggende og «vake» i front gjennom mesteparten av innspillingen, over et originalt storband, blir dette en fin konseptplate. For BSDnB er ikke et alminnelig storband, som spille Neal Hefty-arrangementer for massene. De utvikler i hvert eneste prosjekt de setter i gang, en helt spesiell form for musikk, hvor deler av orkesteret, gjester og i helhet veldger større og mindre deler av bandet til akkurat det de passer best til.
Og her har de valgt Randers Kammerorkester og Palle Mikkelborg som samarbeidspartnere, noe som gjør lydbildet og mulighetene nærmest uendelige.
Og «verket» om Vesterhavet er gjennomgående melankolsk og dramatisk, noe som tyder på at man har levd et hardt liv på «kanten av stupet» der ute på vestkysten. Livet har tydeligvis vært hardt, og man har måttet kjempe for å overleve.
Men det er også håp der ute. I siste sekvens på side A, kjenner vi bedre igjen BSDnB fra tidligere prosjekter, med det rytmiske som ledetråd, og med Rene Damsbaks trompet som mer enn gjerne kunne vært Mikkelborg.
På B-siden starter det vakkert med neddempede blåsere, og vi føler at man nesten venter på at de mørke skyene skal nå inn til klippene og stormen skal melde sin ankomst. Og utover merker vi at stormen nærmer seg. Regnet har igjen startet, det pisker mot vinduer og tak, og det er best å holde seg innendørs. I «Part V – Sounding Surroundings» er det «Chappe» som har skrevet teksten til Turid Guldin, og er en neddempet og fin sak, før det hele avrundes med Mikkelborgs «Tantra – Epilog», hvor alle musikerne, med unntak av trompetene, medvirker, og som er blitt en vakker og svært beskrivende epilog, og som kanskje beskrive hvordan en københavner (som Mikkelborg er) opplever møtet med Vesterhavet. Her spiller «Chappe» vakkert tenorsaksofon i starten, før vi får vokalt kor, som må være musikerne selv, i en typisk og usigelig vakker Mikkelborg-komposisjon, hvor alt går stille for seg, og hvor vi føler at været har stilnet og at solnedgangen mot vest dominerer utsikten. Og det hele ender med at vi hører bølgene gli fredelig mot land, mens melankolsk musikk legger seg på.
Dette er blitt en mektig beskrivelse av hvordan Vesterhavet i Danmark kan være, og hvordan værforholdene påvirker folket som bor der. Tekstene, særlig de av Pia Jull, er perfekte for sammenhengen, bandet spiller strålende hele veien, og med Palle Mikkelborg som hovedsolist, er det meste i svært trygge hender. Og for den som gjerne vil sjekke ut litt alternativ «storband»-musikk, er dette noe man virkelig skal sjekke ut.
Jan Granlie
Jens Christian «Chappe» Jensen (cond, s), Palle Mikkelborg (tp), Turid Guldin (v), Ole Visby (s), Julie Kjær (s), Nikolai Schneider (s), Jacob Danielsen (s), Harald Langåsdalen (s), Michael Mølhede (tp), Bent Hjort (tp), Hans Christian Ilskov Erbs (tp), Rene Damsbak (tp), Jonas Lindh (tb), Jens Kristian Bang (tb), Kristine Kjærulff Ravn (tb), Rasmus Svale (tuba), Søren Lyngsø Knudsen (elec), Aske Bode (keys), Stian Swensson (g), Siosse Foged Hyllestad (b), Espen Laub von Lillienskjold (dr), Jais Stærk Poulsen (dr), Magnus Lindgaard Jochumsen (perc), David Riddell (artistic dir Ramders Kammerorkester), Clara Richter-Bæk (vio), Nicolas Sublet (vio), Romane Queyras (vio), Jette Rosendal (vio), Esben Kjær (viola), Olga Goija (viola), Aksel Nielsen (c), Janne Fredens (c), Ole Ulvedal (b), Marianne Leth (fl), Jette Kristensen (oboe), Bue Skov Thommassen (cl), Søs F. Kjeldgaard (bassoon), Niklas Mouritsen (fr.h)
