BlueRing Improvisers blir betegnet som «en container for musikere og artister som føler behov for å overskride det som allerede er kjent for å gjennomføre på veien mot et personlig og kollektivt, musikalsk uttrykk».
På dobbeltalbumet «Materia» fokuserer de på verkene til italienske Alberto Burri (1915-1995), som var en stor eksperimentell kunstner i forrige århundre. Han var billedkunstner, maler, billedhugger og lege, bosatt i Cittyà di Castello. Han blir ofte forbundet med den europeiske, uformelle kunstbevegelsen og han beskrev seg selv som en ensom polymaterialist. Han var en revolusjonær kunstner både når det dreide seg om «verktøyene» han brukte i den kreative prosessen og materialene han formet, som vanligvis var ukonvensjonelle, og tatt fra andre kunstneriske sammenhenger.
Og det var utfra Burris ideer «Materia» ble født. Dette er et ensemble som ikke bare henter sine ideer fra Burri, men også den metodiske tilnærming. De komponerte og improviserte musikk med særlig vekt på å sette det materielle elementet i lyden i sentrum av «forskningen». De søkte å forbedre ideenes uttrykksmiddel, skape et komposisjons-performativt miljø der lyder og støy, musikkinstrumenter og gjenstander, og en rekke teknikker eksisterte samtidig og i balanse. Dessuten spilte tilfeldigheter og den eneste kontrollen av lydens fysiske aspekter en grunnleggende rolle, mens de gravde seg inn i klangfargene til det enkelte instrumentet.
Så som du kanskje allerede har forstått, så er det ingen enkel musikk vi får møte på disse to CDene. Og jeg er relativt overbevist om at mange som tilfeldigvis blir lyttere til denne relativt «kompakte» musikken, ikke vil kalle det jazz i «gammel» forstand, i alle fall ikke førstelåta, «Preludio». Men allerede i åpningen av andresporet, «Jula e colore: tre evocazioni (part 1)», hvor det hele starter med kontrabass, som beveger seg inn i jazzens verden, før blåserne kommer inn, og jeg innser at det også er mye jazz i det som blir fremført.
Hele den første CDen, som varer en drøy time, er som et forskningsprosjekt på kollektiv improvisasjon. Her er improvisasjonen tett og mekltig, og det er tydelig at musikerne lytter intenst til hverandre. Etter en studie av Burris metoder og estetikk, tok de utgangspunkt i hans arbeider, og brukte dem som referanse og inspirasjon for de frie «komposisjonene», eller brukte dem direkte som stemningsfulle partiturer, og fikk på denne måten en samling stykker organisert av materialene som Burri brukte. Dette kommer spesielt godt fram på den første CDen, og det er glimrende improvisatører vi får høre.
Musikerne som er med på prosjektet er Giancarlo Schiaffini (tb), Silvia Bolognesi (b), Michele Bondesan (b), Carlotta Vettori (fl, piccolo), Federica Ceccherini (cl, bcl), Tobia Bondesan (as, ts, ss), Tommaso Taubrisano (g, eff), Francesco Toninelli (vib, ebj), Francesca Scigliuzzo (c), Gioseppe Sardina (dr, perc, obj). Dette er musikere som forstår hverandre musikalsk, og at de fleste, om ikke alle er italienere, er det ingen tvil om.
For musikken er svært Syd-Europeisk og italiensk. Ikke slik at det er sirkus og så mye arv etter de italienske opera- og operettekomponistene, men det er noe med uttrykket, som aldri kunne vært gjort av for eksempel amerikanere eller skandinaver.
Men selv om dette er relativt fri improvisasjon, får vi ikke fri improvisasjon som ikke henger sammen. Her er det musikere som lytter og følger hverandre hele veien, og resultatet er blitt ytterst spennende og interessant.
På andreCDen, som de har kalt «Cretti», er det ikke det kollektive som står i førersetet. Her får vi først ni relativt korte låter, hvor hvert instrument utforskes solo, og det starter med «Percussion» og avslutter med «Double Bass (2)». Og helt til slutt samles de alle i låten «Cretti». Her får vi ikke, slik jeg trodde i utgangspunktet, de ni første «strekkene» samlet i en avsluttende låt, men en slags «oppsummering». Først en studie i hvert instrument, slik de kan låte når gode frittgående improvisatører utforsker dem, og så et kollektivt resultat av denne forskningen.
Under innspillingsprosessen, som varte i flere dager, studerte musikerne Burris ideene sammen. De diskuterte, jobbet og bodde sammen i et toskansk hus omgitt av den vakre, toskanske naturen. Og i løpet av denne perioden i et relativt isolert, kunstnerisk fellesskap, spilte de inn musikken vi får høre på dette dobbeltalbumet.
Dette er et resultat av et svært spennende forskningsprosjekt med forankring i Alberto Burris kunstneriske virke. Og et prosjekt hvor musikerne har gått dypt inn i materien, og er kommet ut med ytterst spennende musikk man ikke hører hver dag.
Jan Granlie
Giancarlo Schiaffini (tb), Silvia Bolognesi (b), Michele Bondesan (b), Carlotta Vettori (fl, piccolo), Federica Ceccherini (cl, bcl), Tobia Bondesan (as, ts, ss), Tommaso Taubrisano (g, eff), Francesco Toninelli (vib, ebj), Francesca Scigliuzzo (c), Gioseppe Sardina (dr, perc, obj)
