Den nederlandske saksofonisten og bandlederen Bo van der Graaf, er en musiker med mange jern i ilden. Han har gjort seg mest bemerket gjennom sitt større ensemble I Compani, men han har også gjort en rekke prosjekter i mindre formater. Kees Molhoek er også fra Nederland, og er pianist.
Det er flere ensembler som opererer under flagget til I Compani Foundation, og en av dem er duoen som Bo van de Graaf har med pianisten Kees Molhoek. Siden 2006 har de samlet et svært mangfoldig repertoar, alt fra egne komposisjoner, filmmusikk, klassiske temaer, sentimentale sanger og verdensmusikk. Og på Hit & Run slipper de løs sin frie måte å improvisere på.
Molhoek fulgte en streng klassisk utdannelse, men han studerte også jazz hos blant andre Rob van den Broeck. I spillestilen kombinerer han begge bakgrunnene på en ofte leken måte. Under konsertene deres havner Brahms, Rollins, Van de Graaf og Hazes i samme panne. Duoen spiller på mange formelle og uformelle kulturarrangementer, og de har spilt i forskjellige radioprogrammer og for den italienske TV-kanalen Rai 3. Hit & Run er deres andre album etter Music for (imaginairy) Cat Movies – en dynamisk tolkning av oppførselen til ulike katter.
Her får vi tre komposisjoner/«strekk», hvor de starter med «Brahms – 3rd Symphony pt 3», før vi får den tredelte suiten «Hit & Run – duo improvisation in 3 parts», før de avslutter med «One Line» med Peter Arts van der Zanden på altfløyte. Da jeg skulle finne ut hvem van der Zanden var på internett, kom kun den nederlandske kickbokseren Peter Arts van der Zanden opp, men jeg tror ikke det er samme person. I så fall må han være den eneste kickbokseren i verden som også spiller fløyte.
Jeg har alltid hatt sans for den musikken Bo van der Graaf har laget og fremført, særlig med det større bandet I Compani. Men jeg har også satt stor pris på hans mindre konstellasjoner. Og jeg synes det er spennende å høre de to tolke Johan Brahms 3. symfoni som en blanding av jazz og klassisk tilnærming. Og sekvensen hvor van der Graaf tolker Brahms solo er overbevisende. Det kommer godt fram at Molhoek har klassisk bakgrunn i måten han spiller piano på. Men det blir aldri «kunstig» eller unaturlig i denne duosammenhengen. Og i den tredelte suiten med delene a) soprano-, b) sopranino- og c) tenorsax, er det van der Graaf som legger føringene, med fint og lyrisk pianospill fra Molhoek.
I den tredje komposisjonen, «One Line» er skrevet av fløytisten Peter Arts van der Zanden og ble fremført på lanseringen av duoens forrige utgivelse på podium Brehl, som av musikerne blir regnet som en av de beste jazzscenene i Nederland. Dette er en relativt kort duo mellom vand er Graaf og van der Zanden, og blir en slags bonus til de to andre «verkene» på platen.
Dette er blitt en litt «lettvint» utgivelse fra Bo van der Graaf, hvor de to første låtene er mer enn bra nok, men så får vi noe helt annet i den avsluttende sekvensen. Dette kan virke litt forvirrende, men det er ofte slik man kan oppleve noen av platene til Bo van der Graaf. Men dette er også med på å gjøre platene hans uforutsigbare og spennende.
Jan Granlie
Bo van der Graaf (tenor saxophone, soprano saxophone, sopranino saxophone), Kees Molhoek (piano), Peter Arts van der Zanden (alto flute)
