Boi Akih er en nederlandsk duo, som opp gjennom de senere årene har utgitt en rekke spennende plater og gjort mange interessante konserter. De startet som duo med innspillingen «Boi Akih», sammen med bassisten Johnny Tevreden og perkusjonisten Michael de Miranda. Og fra den første innspillingen og fram til nå har de gjennomgått en rekke forandringer musikalsk.
Duoen består av vokalisten Monica Akihary, som opprinnelig kommer fra Indonesia, og gitaristen Niels Brouwer. På deres seneste innspilling, «Liquid Songs» har de med Ryoko Imai på marimba, reyong og perkusjon og Tobias Klein på bass- og kontrabassklarinett.
Vi får åtte komposisjoner, som i hovedsak er laget av Brouwer, mens «Déja Vu» er laget av de fire i samarbeid.
Jeg har fulgt duoen nesten siden starten, og fra å være en duo som befant seg et godt stykke inn i det verdensmusikalske, har de, særlig på den neste siste innspillingen, «Circles In A Square Society», hvor de samarbeidet med trombonisten Woltrer Wierbos og trommeslageren Kim Weemhof, beveget seg langt inn på det eksperimentelle og fritt improvisatoriske.
Ideen til «Liquid Songs» kom under en ferietur i Indonesia, hvor de to var i Saparua i tre dager, hvor det ikke var annet å foreta seg, enn å ligge på stranda i sola og skrive og snakke om musikk. De ville gjøre noe annet med musikken sin, og Akihary fortalte om den musikalske tradisjonen hos Moluccan-folket, hvor gamle sanger som blir sunget i dag, blir kalt «liquid songs», og Bouwer fikk ideen om å lage en bunke «liquid melodies» som ikke skulle ha noen fast form, men som skulle utvikles mens de ble spilt. Til disse ideene, skrev Akihary ni veldig personlige tekster, som skulle være som noen slags ankerfester for komposisjonene. Og med dette som bakgrunn begynte de å utforske stoffet sammen med Imai og Klein, da de kom hjem til Amsterdam.
At de på denne innspillingen har valgt å bevege seg videre og inn i «en litt annen verden» føler jeg er den rette veien å gå for de to. «Liquid Songs» utnytter de tos «stemmer» på en spennende måte. Akihary får brukt stemmen sin maksimalt i de fine komposisjonene, og Bouwers gitarspill passer fantastisk godt inn. I tillegg fungerer både Imai og Klein perfekt inn i lydbildet. Bass- kontrabassklarinett, marimba og diverse akustiske gitarer gir et slags verdensmusikalsk lydbilde, samtidig som Akiharys stemme er som bygd for denne musikken. Og samtidig som lydbildet er verdensmusikalsk, så tar de det samtidig over i det fritt improviserte, noe som skaper en helt annen og ny type musikk.
Komposisjonene til Bouwer er tydeligvis skrevet for nettopp disse fire musikerne. De fungerer perfekt sammen med musikerne, og å få klarinett og marimba sammen med stemme og gitarer, gjør dette til en original og fin sammensetning.
Samtidig som vi her får lyriske låter som kan passe inn i (nesten) de fleste sammenhenger, kliner de også til innimellom med å bevege seg langt ut i det fritt improviserte, med både energi og vitalitet, særlig i tredjelåta «Ale Mei Wa’ati», hvor starten, med kontrabassklarinett er ytterst spennende.
Boi Akih har med «Liquid Songs» laget en spennende, kreativ og interessant innspilling, som ikke bør bli noen hemmelighet kun forbeholdt det nederlandske publikum. Dette er verdensmusikk som passer perfekt på både jazz- og verdensmusikkfestivaler og klubber, noe arrangører i Norden og i resten av verden bør merke seg.
En nydelig og spennende utgivelse!
Jan Granlie
Monica Akihary (v), Niels Bouwer (g), Ryoko Imai (mar, reyong, perc), Tobias Klein (bcl, contrabcl)
