Instrumentalistene i The Mayfield har sammen skapt musikken til den storstilte forestillingen Everything that happend and would happen av Heiner Goebbels – et musikkteaterstykke om Europa som en historisk og moderne ‘byggeplass’. Bandet er oppkalt etter Mayfield Depot, en enorm nedlagt jernbanestasjon i Manchester, der de øvde og skapte verket. Instrumenteringen er, ifølge Peter Masureks albumtekst «dedikert til en sameksistens av akustiske og elektroniske kilder, alt fra perkusjon, som den tidligste og universelle kilden til musikalsk uttrykk, til fuglekall, saksofoner og preparert flygel og til Ondes Martenot, et av de første elektroniske instrumentene. En elektrisk gitar med digitale sensorer bygger bro mellom disse forskjellige soniske universene. Mayfield-musikken resulterer i lydlandskap mellom kontrollert støy og ‘musique concrête instrumentale’».
Innspillingen er gjort i La Muse en Circuit – et parisiske innspillingsstudio designet spesielt for elektroakustisk musikk som Luc Ferrari etablerte i 1982 – hvor musikerne spilte inn 95 improviserte stykker. Willi Bopp, som har jobbet tett med Goebbels i 35 år, skapte deretter en collage av disse sekvensene, som ble ytterligere slått sammen og sekvensert inn i det sømløse 16-sporsutvalget på albumet.
Og musikerne som ble satt på jobben var, ved siden av lydmagikeren Willi Bopp, perkusjonisten Camille Émaille, saksofonisten Gianni Gebbia, pianisten Heiner Goebbels, Cécile Lartigau på Ondes Martenot og Nicolas Perrin på gitar og elektronikk.
Vi får ett langt strekk, som varer i 74 minutter, men «verket» er inndelt i 15 sekvenser som tar oss med på en reise inn i et musikalsk landskap som føles eksperimentelt ut. Hele veien forteller de historier, som sikkert fungerer godt som lydspor til musikkteaterstykket Everything that happend and would happen av Heiner Goebbels. Jeg ser for meg en mørk skog hvor dansere beveger seg mellom trærne, eller noe mystisk som foregår nede ved Seinen i Paris en sen natt.
Mye av musikken er perkusjonsbasert, med spennende innslag fra de andre instrumentene, og særlig lar jeg meg fascinere av pianospillet, der det «bryter» inn med korte og fyndige innspill. Elektronikken skraper og styrer, sammen med litt skarpe trommer et interessant bakteppe de andre kan legge seg på og utvikle.
En spennende utgivelse som skal lyttes på fra start til mål, og som utfordrer lytteren på alle måter.
Jan Granlie
Willi Bopp (sound design), Camille Émaille (percussion), Gianni Gebbia (saxophones), Heiner Goebbels (prepared grand piano), Cécile Lartigau (Ondes Martenot), Nicolas Perrin (guitar, electronics)
