Det finske plateselskapet We Jazz Records er en original forretning. Ikke bare driver de plateselskap, men de har også sin egen festival, sitt eget magasin og er involvert i klubber og spillesteder rundt om i Finland og Estland.
Og de utgir en rekke spennende plater. Og det siste som er dukket opp hos salt-peanuts* er trioen Bawman Trio med platen «Persistence».
Trioen består av trompeteren Tomi Nikku, bassisten Joonas Tuuri og trommeslageren Sami Nummela, og altså ingen med etternavn Bowman.
Dette er Helsingfors-trioens andre utgivelse på We Jazz Records., og «Persistence» viser både originalitet og kunnskap om historien i de ni låtene vi får servert. Alle komposisjonene, med unntak av «The Chase» er skrevet av trommeslageren Sami Nummela, mens den siste er gjort av trompeteren Tomi Nikku. Men hele veien er det trompeten som spiller hovedrollen, selv om det er en felles trioinnsats som gjør platen så bra.
Det starter med «Willows intro», som er en relativt enkel sak, hvor trompeten nesten høres ut som en flugabone eller en trombone, over et enkelt komp som fascinerer. Deretter blir det mer trompet i lydbildet, og det er nesten umulig å komme unna sammenligningen med Don Cherry når man hører andresporet, «Persistence», også en relativt enkel melodi som behandles fint av de tre unge musikerne. I den senere tiden er det mange trompetere som har beveget seg inn i denne musikalske atmosfæren, og en musiker som svenske Tobias Wiklund dukker også opp i bevisstheten når man hører denne innspillingen.
De fleste låtene ligger i et litt frittgående landskap og i midtempo, hvor ting gjøres enkel og ytterst effektivt. Og dette er en plate som beviser at man ikke trenger å spille alle tonene man vet om så fort eller sakte det er mulig for at musikken skal bli bra.
Nikkus trompetspill må være noe av det mest effektive på denne siden av tusenårsskiftet. Og med solid upbacking, også med noen fine solier, fra bassist Joonas Tuuri, som legger seg i et slags Charlie Haden-landskap. Aldri for mange toner, og hele tiden med total oversikt og ro. Og bak det hele «leker» Nummela med utfordrende, fritt og deilig trommespill ikke ulikt noe av det man kunne høre fra Jon Christensen i hans velmaktsdager.
Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker på Henry Threadgills utsøkte AIR-trio når jeg hører denne platen, men det er noe med tilbakelentheten og tilnærmingen til komposisjonene som gjør sammenligningen aktuell. Og siden AIR er ett av mine favorittband i den nyere jazztradisjonen, blir det lett å like Bowman Trio. For det er noe lett og enkelt over det de fremfører som fascinerer. Her er det aldri om å gjøre å vise seg fram, men å dyrke fellesskapet og helheten i triouttrykket. Og det synes jeg Bowman Trio lykkes stort med på denne innspillingen.
Og selv om vi på min CD-utgave får samme låten to ganger mot slutten, på grunn av en produksjonsfeil, gjør det ingenting. All musikken denne trioen spiller tåler man å høre adskillig mer enn en gang!
Jeg var egentlig sikker på at jeg skulle få muligheten til å høre denne trioen på den kommende Tampere Jazz Happening, men der tok jeg sørgelig feil. Og det er synd, for denne trioen tror jeg gjør noen strålende liveopptredener.
Et friskt pust fra Finland, som både er originalt, og som leverer en helt annen form for jazz enn det, i alle fall jeg, hadde forventet. Og så låter det både tett, sammensveiset og flott fra start til mål!
Hyvvää Suomi!
Jan Granlie
Sami Nummela (dr), Tomi Nikku (tp), Joonas Tuuri (b)
