Den belgiske pianisten Bram De Looze ble tatt av musikken og jazzen i tenårene. I 2007 var han med å starte LABtrio sammen med trommeslageren Lander Gyselinck og bassisten Annleen Boehme. De debuterte i 2011 med innspillingen «Fluxus» på OutNote Records.
I desember 2014 satte De Looze sammen et nytt ensemble, septetten Septych, og det er dette prosjektet vi får høre her.
Sju musikere, som alle er blant de mest aktive innenfor den friere scenen i Belgia, med to cellister (Lester St-Louis og Daniel Levin), trommeslageren Flin Van Hemmen, og tre saksofonister, Bo Van Der Werf (bs), Robin Verheyen (ts, ss) og Gebhard Ullmann (ts, bcl, bfl).
Vi får servert 11 relativt frittgående strekk, som alle er initiert og «komponert av Bram De Looze.
Det er tydelig at han her har fått med seg en gjeng musikere som liker å ta den helt ut. Over hans pianospill «flesker de til» relativt solid allerede fra start med «Thorium», før de tar det litt ned, for å gi musikerne mulighet for å puste, med «Outreach», men også her er det som foregår relativt fritt. De Loozes pianospill er utvilsomt inspirert av Cecil Taylor og hans likemenn (hvis de finnes), og her hører vi musikerne bedre hver for seg, og oppdager at det er musikere som kan sitt håndverk man her har med å gjøre.
Og slik fortsetter det. En rekke frie partier, hvor hver musiker får vist seg godt fram, og hvor det er umulig å ikke legge merke til flott spill fra de to cellistene, pluss saksofonisten Robin Verheyen, som vi tidligere har hørt med den finske pianisten Aki Rissanen.
Men vi venter hele tiden på at de igjen skal «ta av» som på førstesporet, men det kan virke som de har tatt ut det meste av energien i åpningen. Men i den flotte «Th 90 Disrupted» får vi antydninger til at De Looze vil få i gang de andre, men de lystrer ikke. De liker seg i det stille området. Noe som er fint og vakkert, men innimellom savner jeg litt av energiutladingen fra starten. Og har jeg ikke bare så vidt tenkt tanken, så «kliner de til» igjen, og taket er i ferd med å løfte seg.
Så avslutter de med en litt uklar «Ambiguous» som riktignok vokser etter hvert, men som ikke fester seg nevneverdig.
Dette er blitt en ytterst fri og interessant innspilling. De Looze er en god organisator, og har satt sammen et band som viser at den frittgående musikken har gode levekår også i Belgia. Gå å hør dem hvis de spiller i nærheten, for dette er et band som garantert låter som ei kule på konsert.
Jan Granlie
Bram De Looze (p), Daniel Levin (c), Lester St-Louis (c), Flin Van Hemmen (dr), Robin Verheyen (ss, ts), Gebhard Ullmann (bcl, ts, fl), Bo Van Der Werf (bs)
