Det er ikke ofte vi tar for oss plater hvor banjo der det viktigste instrumentet. De få jeg tenker på når det gjelder banjospill utenom tradjazz og køntri, er nok Bela Fleck, som blant annet med sitt band The Flecktones har utgitt flere spennende plater. Han har også samarbeidet med Chick Corea, og er nok den som har markert seg sterkest innenfor den nyere jazzen, med banjoen rundt halsen, og Rhiannon Giddens, som er en glimrende banjoist, felespiller og, ikke minst vokalist. Og her hjemme i «furet værbitt» har mange merket seg banjospillet til Stian Carstensen. Men ingen av disse beveger seg inn i det musikalske landskapet vi får servert fra Brandon Seabrook.
I de senere årene har også Brandon Seabrook dukket opp. Han er gitarist, banjoist og komponist bosatt i New York City, hvor han har etablert seg som en av de mest kreative og allsidige gitaristene og banjoistene i sin generasjon. Han har også skapt seg et navn som en innovatør på banjo. Skal man stole på hjemmesiden hans, så «fokuserer han arbeidet i sammenstillingen av hallusinatoriske lydlandskap, kantete komposisjoner og et massivt dynamisk område som kan endre seg på et nanosekund».
Han har gitt ut en rekke album som leder som dekker alt fra «pulveriserende kunst-metall til kammermusikk som bygger bro mellom ekstremrockens og den klassiske avantgarde». Han har spilt mye i Nord- og Sør-Amerika, Mexico og Europa, som soloartist, bandleder og samarbeidspartner.
På sin nye utgivelse, Object Of Unknown Function, møter vi han solo, hvor han spiller «med seg selv» på en 1920 William O. Schmick Lyric Guitar Banjo, en 1925 Bacon & Day Silver Bell No.1 Tenor Banjo, en 1989 Fender HMT Thinline Telecaster electric guitar, en 1998 Jerry Jones Neptune twelve-string electric guitar og en 1991 Tascam Porta 03 Four-Track Tape Casette Recorder. Og på de 10 låtene hører vi han på flere av disse instrumentene samtidig, slim at det ofte høres ut som det er et stort band i studio.
Og han starter med «Object Of Unknown Function», som åpner med (nesten) tradisjonell banjo, men som, etter hvert får elementer av dyster electronica, før han igjen er over i det tradisjonelle banjospillet. Han går fra banjo til banjo og tapes, og det hele blir en demonstrasjon av spennvidden i Seabrooks musikalske verden. I «Melodic Incidents For An Irrational World» får vi fire Neptune 12-strengs el. gitarer, sju tenor banjoer og to tenorbanjoer. Og vi tas med inn i en banjoverden jeg aldri hadde trodd jeg ville føle meg bekvem i. Jeg mener, ni banjoer i samme låt! Men Seabrook lager spennende og dronelignende musikk, hvor gitarene som bakteppe og banjoene i et landskap i forgrunnen som skaper ytterst original musikk.
Og slik fortsetter det gjennom de 10 sporene. I noen låter får vi kun en gitarbanjo eller telecaster (med tapes) eller 12-strengs el. gitar, før han avslutter med låten «The Snow Falling, Failing» hvor han trakterer fire tenorbanjoer. I coveret står det oppramset hvilke instrumenter han benytter til enhver tid, hvor banjo-nerdene kan følge nøye med. For meg, som ikke er veldig nerdete når det gjelder banjoer, blir det heller å få helheten i de musikalske krumspringene han gjør, og hvordan han makter å lage spennende musikk med bruk av disse instrumentene.
Og jeg må innrømme at jeg får et litt annet syn på banjoen etter å ha hørt gjennom platen noen ganger. For dette er musikk du ikke hører hver dag. Dette er ytterst kreativ og tøff musikk, hvor den frie improvisasjonen råder grunnen. Seabrook er en utmerket banjoist og gitarist, og skaper eksperimentell strengemusikk som er ytterst variert, kreativ og spennende hele veien. Og den som mener at banjoen hører hjemme i tradjazzen, bør sjekke ut denne platen, som vil åpne øyne og ører for at banjoen (og telecasteren) kan brukes til å fortelle spennende historier i den spennende, musikalske verden vi lever med i dag.
Spennende, kreativt og tøft!
Jan Granlie
Brandon Seabrrok (1920 William O. Schmick Lyric Guitar Banjo, 1925 Bacon & Day Silver Bell No.1 Tenor Banjo, 1989 Fender HMT Thinline Telecaster electric guitar, 1998 Jerry Jones Neptune twelve-string electric guitar, 1991 Tascam Porta 03 Four-Track Tape Casette Recorder)
