Denne doble utgivelsen byr på to forskjellige opplevelser av den kollektive trioen Brew med Miya Masaoka på koto, monochord (dan bau), elektronikk og perkusjon, Gerry Hemingway på trommer, voice, vibrafon og elektronikk og Reggie Workman på bass, elektronikk, sag og dideridoo.
Det dreier seg om to separate innspillinger, gjort med tjue års mellomrom, Heat fra 1999, og Between Reflections fra 2019.
Og vi starter med Heat, hvor vi får åtte frittgående «strekk», innspilt i Tedesco Studios og på klubben Knitting Factory i 1998 og 1999. På denne innspillingen er instrumenteringen ikke fullt så utfordrende som på den andre CDen, og de tre hovedinstrumentene, koto, bass og trommer, blir innimellom litt «overkjørt» av elektroniikken. Og det er relativt avansert, improvisert musikk vi får oppleve. Jeg føler at Workman, denne superveteranen innenfor moderne jazz (med blant annet bakgrunn fra sitt samarbeid John Coltrane), er den mest spennende bidragsyteren. Han har en nydelig tone i bassen, og er den som kommer opp med flest ideer, kanskje bortsett fra fjerdesporet, «Serenade», som er skrevet av Masaoka. Men hele veien er dette spennende musikk, som blir original på grunn av bruken av koto. Men, som sagt, det blir litt for kaotisk for meg innimellom
«Between Reflections» starter med koto, noe som gir oss en følelse av at vi oppholder oss i Japan. Og de starter med tittelsporet, før vi får ni «strekk» som virker mer «planlagte» enn improvisasjonene på førsteCDen. Det lange (10:15) åpningssporet, er en «samtale» mellom koto og bass, mens trommene blir «ordstyrer» i bakgrunnen. I andresporet, Cutting by the Pound», er det Workmans bass som tar styringen, sammen med Hemingway, før Masaoka kommer inn på monochord (dan bau), et en-strengs strykeinstrument fra Viet Nam, som også kalles en-strengs zither, hvor hun spiller med bue, og gir en temmelig rå lyd og blir en kontrast til bassen.
Og slik fortsetter de tre, med den mer utfordrende, og nesten stillegående «Morning», som beskriver en morgen man ikke har noe man skal rekke, og som, på en spennende måte beskriver oppvåkningen, før vi får «Cricket’s Paradise», med dan bau som setter føringene for den stillegående improvisasjonen.
Deretter følger «One for Walt Dickerson» – en hyllest til vibrafonisten som var viktig fra 60-tallet og fram til 2000. Her spiller Hemingway vibrafon i en neddempet og fin hyllest, som ikke er en kopi, men en videreføring av Dickersons spill. Etter hvert blir også elektronikken tatt i bruk, og bassen til Workman holder det hele sammen på en fin måte, før vi igjen reiser østover, med «Sun Shadows» som er en fri og spennende låt med kotoen i førersetet. I «Tug» løser det hele seg litt opp, og vi får en frittgående og original låt, hvor dan bauen (eller er det kotoen?) nesten låter som en el.gitar, og med fint trommespill, før vi får «Evening», med bass og vokal i front, hvor bassen til Workman etter hvert tar over og fører oss fint gjennom elektronikken.
På slutten av settet får vi «From Above and Below», som også er ettertenksom og meditativ , med Hemingways trommer som innleder, men med bassen som god støttespiller sammen med koto (eller dan bau). Men det er Workman som imponerer også her, og jeg kan egentlig ikke huske å ha hørt han såpass «fri» i spillet som på disse to innspillingene. Så kommer kotoen inn, og selv om den høres japansk ut, så oppholder denne låten seg i Vesten, og det hele utvikler seg til en svært frittgående sak med kotoen og bass-spill med bue, før de avrunder med «Dreaming of Peace», en ettertenksom låt med Workmans deilige bass i front.
Dette er blitt to plater hvor man kan merke at det har gått noen år mellom innspillingsdatoene. Den første er litt mer kaotisk enn den ettertenksomme og roligere andreplaten. Og det er lett å høre at de tre musikerne har utviklet seg gjennom disse årene. Og andreplaten er vakker, spennende og interessant, mens den første kanskje er litt for «uferdig», etter min smak.
Jan Granlie
Miya Masaoka (koto, monochord (dan bau), electronics, percussion), Reggie Workman (bass, percussion, saw, dideridoo), Gerry Hemingway (drums, voice, electronics, vibraphone)
