Den svenske, Oslo-bosatte trommeslageren og platemannen Anders Thorén startet i 2016 et prosjekt, der han satte sammen en energisk gjeng av jevngamle norske kumpaner og inviterte den kanadiske tenorsaksofonisten Seamus Blake til å bidra. Til sammen ble dette kvintetten Bridges with Seamus Blake.
De leverte på kort tid ei strålende skive med den eponymiske tittelen «Bridges with Seamus Blake». Plata er tidligere anmeldt her på salt peanuts*. Nå er de ute med plate nummer to på Thoréns label, AMP, med tittelen «Continuum». Siden førsteplata er Ole Morten Vågan erstattet i bandet med danske Jesper Bodilsen, uten at det på noen som helst måte er til forkleinelse av musikken. Ellers består bandet av de samme øvrige tre, Espen Berg på piano, Hayden Powell på trompet og Anders Thorén på trommer.
Det er ei deilig lita plate de har laget, midt i senteret av moderne akustisk jazz, slik vi har vært vant til at den har lydt siden tidlig 1990-tall — melodisk sangbart, tydelige linjeføringer, klare rytmiske spor og med et nesten nostalgisk klart skille mellom forgrunn og bakgrunn.
Plata starter med tre låter, «Introduction», «The Clues» og «Andromeda», skrevet av Espen Berg. Jeg føler meg raskt hensatt til årene rundt tusenårsskiftet, og spesielt til Herbie Hancocks mange prosjekter i denne perioden. Tenk spesielt på «New Standards»- og «Directions in Music»-prosjektene, fra hhv. 1996/97 og 2002/04.
I begge disse prosjektene deltok Michael Brecker som et aktivt og medskapende medlem. I disse årene gjorde Hancock, Brecker og de andre i disse bandene en lang rekke konserter i Europa, inkludert ved norske festivaler, konserter som har satt dype spor i ørene til mange av oss. På mange måter opplever jeg konstellasjonen Berg-Blake som sterkt inspirert — og nikkende i retning — av duoen Hancock-Brecker. Inspirasjonene blir kanskje aller klarest på femtesporet, «Two», en åpen dialog mellom Berg og Blake. Her blir det ytterligere klart hvor viktig Michael Brecker har vært som inspirasjon for Seamus Blake. Og Herbie for Berg.
Dette ikke ment slik at du skal forvente et kopi-band. Dette er alle musikere som står trygt på egne, separate bein med solid jazz-cred. De fem framstår dessuten som mye mer integrert som et band nå, i sammenligning med hvordan de framsto på førsteplata. Det er noen samspillende øyeblikk som jeg er sikker på kan bevege følelsene til selv et iskaldt troll-hjerte av granitt i midten av januar.
Jeg opplever det som ei todelt plate. På andre del av plata, grovt sett de tre-fire siste av de i alt ni låtene, viser musikken seg fram som mye mer melankolsk og ettertenksom, enn første delens mer «tut-og-kjør»-orienterte mentalitet. Særlig blir det tydelig på «Mareel». I følge det tilsendte materialet er denne meditative kontemplasjonen oppført som komponert av Magnus Eide, ute noe nærmere spesifikasjon. Jeg antar at det er snakk om trommeslageren Magnus Sefaniassen Eide, med røtter ved bredden av Romsdalsfjorden såvidt jeg vet. Eide er også — som del av isa — utgitt på Thoréns lable AMP.
Denne lille, svevende perle ser jeg klart for meg at refererer til noe alle som har badet i saltvann i norske fjorder kjenner til. I det du vasser uti, stryker lange to-tre millimeter tykke hår langs leggene. Disse klasene av hår — som enkelte steder i Norge er kjent som kjerringhår(!) — utgjør brunalgen martaum. Du ser dem bevege seg i en flytende, rytmisk og duvende med- og motstrømsbevegelse utover i vannet.
Dette er det musikken minner meg om. Og det gir kanskje sense, i enkelte dialekter langs etter norske-kysten kalles martaum for marål, fordi dens bevegelse i bølgene kan minne om ålens buktende bevegelse i vannoverflaten. Ikke vet jeg om martaum omtales som marål i Romsdalsfjorden, men det er i hvert fall den hypotesen jeg vil lansere her. For denne musikken er like vakker som det er å sitte i fjæra med lav sol i mot, og meditere over livets store og små spørsmål, mens man skuer martaumens beroligende bevegelser.
I alt er det blitt ei hørverdig og vakker skive kvintetten nå lanserer. Kan anbefales!
Johan Hauknes
Seamus Blake (ts), Hayden Powell (tp), Espen Berg (p), Jesper Bodilsen (b), Anders Thorén (dr)
