Tenorsaksofonisten Alexander Beierbach, kontrabassisten Jan Roder og trommeslageren Christian Marien, har spilt sammen i denne trioen i snart 15 år, i sin hjemby Berlin. Debutalbumet kom i 2013 på Gligg Records, og ble etterfulgt av Cardboard Sea i 2018 på musikernes eget plateselskap Tiger Moon Records. På samme selskap kommer nå deres nye «langspiller», med den, etter min mening, utmerkede tittelen A Night and 43 Seconds.
Alle låtene vi får servert er alle skrevet av Beierbach, og innspillingen er gjort i Studio Zentrifuge i Berlin i juni 2023.
De starter med tittelsporet, som kobles sammen med «It’s in the Trees» og «Let My Shadow Reign and Choose». Og allerede fra start får vi den umiskjennelige «Berlin»-følelsen. Det er litt merkelig, men mye av musikken musikere i Berlin kommer med, har sitt helt eget fingeravtrykk. Det er europeisk, men har klare røtter i den jazzen vi har fått fra den beste delen av den amerikanske jazzen de senere årene – omtrent på samme måte som man nesten kan stedfeste musikken fra Brooklyn på.
Man kan gjerne sammenligne det vi får fra denne trioen med en del av de saksofonisten Henry Threadgill gjorde med sin trio AIR (med Fred Hopkins og Steve McCall) for en del år siden, uten at han tar i bruk komposisjoner fra jazzens begynnelse.
Det er tydelig at dette er musikere som trives med å spille sammen. For alle tre fungerer svært godt sammen. Med Roder på bass, som vi kjenner fra en rekke konstellasjoner fra Berlin, blant annet sammen med Alexander von Schlippenbach, som et slags «ankerfeste» og med drivende, pågående, dynamisk og fint spill fra Marien, under Beierbachs fine og kreative og litt lyse tenorsaksofonspill, blir dette en fin opplevelse for oss som elsker denne typen triojazz.
Roder er en glimrende bassist, som her virkelig får vist seg fram, både som ensemblemusiker og, ikke minst, som en utmerket bass-solist, som både støtter og blir den som jeg synes pusher Beierbach mest.
Gjennom hele albumet varierer de stemningene, som i det roligere og mer søkende andresporet, «Glimmer», før de bygger det litt mer opp i «Lacy Layers», med drivende komp under et strålende saksofonspill.
«Mysteroius West» kobles sammen med «A Retrograde Supreme» og «Penderland», og starter med bassen i en fin intro som skaper forventninger. Men når Beierbach kommer inn får vi en fin ballade, før Beierbach avleverer en fin solo i mellompartiet, som beviser at vi her har med «fagfolk» å gjøre. Dette blir (nesten) som å høre Sonny Rollins boltre seg i en av sine lange solier, men Beierbach får selskap av de andre musikerne etter hvert og vi er inne i en heftig sekvens som oser av kvalitet. Og med et saksofonspill som låter perfekt. Og hele veien svinger musikken på en deilig måte. Vi får en trommesolo, som kanskje ikke er platas mest spennende sekvens, før de går over i heftig trommespill under et langsommere spill fra saksofon og bass i fin kontrast. Den siste delen er en litt tung og svingende sak med tung bass under lekende trommer og med en saksofonist i front med full kontroll. Her dukker også Threadgill og AIR opp i bakhodet, særlig på grunn av at trioen strekker linjene ett godt stykke bakover i tid.
«Tridical Trial» er koblet sammen med «Nimbostratus», og starter med en fin intro fra saksofonisten, før de beveger seg inn i det litt «svevende», før Marien og Roder «tar grep» og legger et heftig og hurtig «fire flate»-spill bak saksofonen, som beveger seg mer og mer i deres retning, og gir oss en deilig og drivende sekvens.
Så avrunder de med «Sepia», som starter mer søkende og introvert. Dette er kanskje den mest «eksperimentelle» låten på platen. Men hele veien forstår man at dette er tre lyttende musikere, som kjenner hverandre godt, og som er enige om hvilken vei de skal gå. Vi får friskt trommespill under saksofonen, og kommunikasjonen er perfekt, før Roder legger seg på med kommenterende bass-spill. Deilig!
Dette er bliitt en utmerket trioplate med tre musikere som kjenner hverandre godt. Og om alt det som presenteres på utgivelsen er nøye planlagt på forhånd, så høres det spontant ut, og hele veien briljerer de tre med utmerket spill. Dette er et band jeg vil høre på konsert, uten å måtte dra til Berlin!
Jan Granlie
Alexander Beierbach (tenor saxophone), Jan Roder (bass), Christian Marien (drums)
