Aloft er trio-debuten til den canadiske pianisten og komponisten Bryn Roberts på Elastic Recordings. Etter en lang karriere som sidemann med musikere som Seamus Blake, Will Vinson, Alan Ferber, Jon Gordon og Caity Gyorgy, og som samarbeidspartner med singer-songwriters som Rosanne Cash, Shawn Colvin og Dar Williams, har Bryn Roberts satt sammen sin drømmetrio. Bassist Matt Penman og trommeslager Quincy Davis blir med Roberts på fem originaler og to standardlåter, «My Ship» av Kurt Weill og Ira Gerswin, og Cole Porters «You Do Something To Me».
Med fem tidligere utgivelser som leder med kvintetter, kvartetter, og sist, i duoformat med den norske gitaristen Lage Lund, ventet Roberts, ifølge presseskrivet, på at akkurat den rette musikken, og akkurat den rette gruppen, som skulle gi et meningsfullt bidrag til triotradisjonen. «Matt og Quincy ville uten tvil bringe denne musikken til live med sin originalitet, erfaring og evne», sier Roberts, «og jeg følte at jeg hadde tilegnet meg modenhet og perspektiv som musiker og komponist for å tilføre noe nytt til samtalen.
Roberts møtte bassist Matt Penman på en av de første uformelle spillejobbene han spilte etter å ha flyttet til New York. Penman har turnert og spilt inn plater som medlem av grupper ledet av Kurt Rosenwinkel, Joe Lovano, Joshua Redman, John Scofield, og var også medlem av SF Jazz Collective i mange år. Trommeslager Quincy Davis og Roberts ble med i en kvartett ledet av saksofonisten Jon Gordon som laget et album i det historiske Rudy Van Gelder Studio. Davis har også spilt med musikere som Tom Harrell, Steve Nelson, Aaron Diehl og Gretchen Parlato.
Dette er blitt en samling ytterst hyggelig pianotriomusikk, som ligger i tradisjonen til flere amerikanske trioer fra 1960-tallet. Roberts er en behagelig pianist som har fine, men kanskje litt konvensjonelle soloer, bass-spillet til Penman er akkurat slik det skal være i et slikt samarbeid, og trommespillet til Davis har akkurat den tyngden og svingen som gjerne kjennetegner amerikanske trommeslagere som spiller sånn musikk.
Fra åpningen med Roberts’ «Let’s Agree (That You Agree With Me)», og til de avrunder med standarden «You Do Something To Me», er dette ytterst behagelig musikk, som ikke «stikker» noen steder. Roberts er en utmerket pianist som føyer seg fint inn i rekken av pianister med begge føttene i 1960-tallet. Han skriver komposisjoner som kunne godt rett inn i rekken av amerikanske standarder, som like gjerne kunne vært hentet ut fra jazzhistoriens ledende jazzkomponister. Og med Penman og Davis har han funnet to musikere som forstår akkurat hvor kapellmesteren vil hen med musikken, og som følger han helt til døra med utmerket spill.
Jan Granlie
Bryn Roberts (piano), Mat Penman (double bass), Quinsy Davis (drums)
