Den sveitsiske vokalisten Sarah Buechi kommer fra en familie av musikere (moren hennes er organist og korleder, og faren komponist og pianolærer) og vokste opp i kantonen Lusern, hvor hun tok fiolintimer fra hun var fem år. Deretter lærte hun piano og gitar. Etter å ha spilt rock i ungdommen og skrevet et musikkteater, studerte hun ved Jazz Department of College of Music med Lauren Newton og Susanne Abbuehl til 2007, og i 18 måneder ved Karnataka College of Percussion med RA Ramamani. Siden den gang har hun njobbet mye med mikrotonale elementer i sørindisk musikk. Hun tok også timer med Médéric Collignon, Sheila Jordan, Jay Clayton og Steve Coleman.
I 2008 turnerte hun med bandet Zoom ledet av Lucas Niggli, deretter med Swiss Indian Orchestra og med gruppen Thali, som hun spilte inn sitt første album med i 2010. Hun spilte også med Helvetic Fiddlers på Alpentöne-festivalen i 2011. Hun var også en del av Christy Dorans New Bag og Christoph Stiefels Isorhythm Orchestra. Siden september 2008 har hun forelest ved Newpark Music Center i Dublin, og i 2010 mottok hun Traveling and Training Award fra Artscouncil Ireland.
På denne utgivelsen samarbeider hun med gitaristen Franz Hellmüller og vokalisten Rafael Jerjen, og de har invitert med gjestene Kristina Brunner på schwyzerörgeli (sveitsisk tysk for «lite sveitsisk orgel» eller «lite Schwyzer-orgel», også kalt Handörgeli, og er en variant av det diatoniske trekkspillet som hovedsakelig brukes i sveitsisk folkemusikk, og som ligner på en torader), Andreas Gabriel på fiolin, Marianne Domide på alpehorn og Emmanuel Krucker på hakkbrett (dulcimer). Innspillingen er gjort i Hardstudios i Winterthur i Sveits den 4. til 7. januar 2023.
Jeg føler at Buechi på denne utgivelsen går tilbake til sine røtter blant de sveitsiske fjellene, samtidig som hun kombinerer det med moderne vokaljazz som beveger seg inn i et musikalsk landskap som nesten kunne vært gjort av en norsk vokalist. Det er en kombinasjon av det tradisjonelle sammen med moderne toneganger, som beveger seg mot den musikken som jeg gjerne kaller «knirkepop». Men her er «knirkepopen» gjort på en nærmest genial måte, både vokalt, med gitarspillet og med enkel perkusjon. I starten blir vokalen fremført både «vanlig» og med effekter, som tar oss med inn i det eksperimentelle.
Dette endrer seg i andresporet, «Pink», som er en styrkeintro til den fine «pop-balladen» «Moon and Man», hvor vokalen beveger seg smidig gjennom låten, i tillegg til fint spill på akustisk gitar og deilig fiolinspill. Og slik fortsetter det gjennom 12 fine låter, hvor Buechi står ansvarlig for både tekst og musikk, med unntak av låten «Du fragsch mi wär», som er gjort av Heidi Stucki og Hans Zulliger.
Jeg synes Buechi har full kontroll over det meste gjennom alle låtene. I tillegg avleverer Hellmüller noen fine gitarsoli som godt kan sammenlignes med jazzgitarspillet til en rekke av de ledende streit-jazzgitaristene. Og platen er blitt en fin «hjemreise» for Burchi og hennes musikalske venner. Men selv om hun trekker inn tradisjonelle, sveitsiske instrumenter, så blir det ikke like «hjemlig» som hos noen av de kreative, norske musikerne, som trekker folkemusikken inn i den nyere jazzen. Her hjemme blir det ofte gjort på folkemusikkens premisser, mens jeg her synes at man tar utgangspunkt i jazzen, og lar den nærme seg folkemusikken.
Men det er helt ok. Sarah Buechi har laget en svært hørbar utgivelse sammen med utmerkede, sveitsiske musikere, og tatt jazzen inn i det folkemusikalske uttrykket på en fin måte.
Jan Granlie
Sarah Buechi (vocals), Franz Hellmüller (guitar), Rafael Jwerjin (bass), Kristina Brunner (schwyzerörgeli), Andreas Gabriel (violin), Marianne Domide (alphorn), Emmanuel Krucker (hakkbrett)
