Den 15. og 16. oktober 1997, spilte den norske pianisten Bugge Wesseltoft inn sin største salgssuksess, både på plate og i ettertid i konsertsammenheng. Platen ble kalt «It’s snowing on my piano», og fram til i dag, er det den mestselgende plateutgivelsen i plateselskapet ACTs historie. Og da snakker vi et plateselskap som også hadde e.s.t. (Esbjörn Svensson Trio) i katalogen.
Platen inneholdt tradisjonelle julesanger, sammen med Wesseltofts egne originaler.
Den nye platen, «Everybody Loves Angels» er i likhet med platen som kom for ti år siden, en soloinnspilling, og denne gangen har Wesseltoft tatt med seg lydmagiker Asle Karstad til Lofotkatedralen i Kabelvåg i Lofoten, et område av Norge Wesseltoft føler seg hjemme, og som har en fantastisk akustikk.
Den som forbinder Wesseltoft med hans band New Conception of Jazz, og som ikke har hørt hans «juleplate», eller hans andre soloplate «Songs», vil nok oppleve denne musikken som litt «fremmed» – i alle fall når man vet at den kommer fra en musiker som Wesseltoft, som var med på å definere den seneste jazzrevolusjonen i Norge.
Vi får noen salmer hvor Wesseltoft er inne og improviserer over, pluss et knippe låter man forbinder med andre musikere, som Paul Simons «Bridge Over Troubled Water», «Koral» av Johan Sebastian Bach og Wesseltoft, Jimi Hendrix’ «Angel», Cat Stevens’ «Morning Has Broken», Bob Dylans «Blowing in the Wind» Mick Jagger og Keith Richards «Angie», Bruno Mars, Philip Lawrence og Art Levines «Locked Out Of Heaven» og Lennon/McCartneys «Let It Be» som avslutningslåt.
Og hele veien gjør Wesseltoft disse låtene til sine egne. Men ikke såpass personlige at man ikke kjenner dem godt igjen. Og på noen av låtene synes jeg han har klart å gi låtene et litt nytt innhold, samtidig som han har maktet å også gi lytteren et slags snev av hvem som har laget låtene. Som for eksempel i «Bridge Over Troubled Water», hvor vi fornemmer Paul Simon i Wesseltofts improvisasjoner over låta.
«Everybody Loves Angels» er ingen revolusjon innenfor pianofaget, men den godeste Wesseltoft har laget en vakker plate for solopiano, med mange av favorittlåtene fra vår egen ungdom, og uten at han er i nærheten av å trekke inn en eneste Joni Mitchell låt!
Og selv om coverkunsten til ACT stadig blir verre og verre, så oppveies det såkalte «kunstverket» på forsiden av en nesten eventyrlig lydkvalitet, som man må hete Asle Karstad for å få til. Vakkert!
Jan Granlie
Bugge Wesseltoft (p)
