Den norske trioen Bushman’s Revenge, har siden starten i 2007, da deres første innspilling, «Cowboy Music» kom ut, utviklet seg til et av Europas mest spennende progressive jazz- og rockeband.
«Et hån mot overklassen», som for øvrig er en strålende tittel på albumet, er trioens 10. innspilling, og, særlig etter deres forrige plate, «Bushman’s Fire», som kom samtidig med «Jazz, fritt etter hukommelsen», varslet egentlig en slags stilendring i bandet. Det ble lagt mer vekt på gtarspillet til Even Helte Hermansen, men ikke slik at bassist Rune Nergaard og trommeslager Gard Nilssen ikke var viktige elementer i utformingen av bandlyden. Men gitaren har blitt viktigere enn det var tidligere, da musikken var mer power-aktig og pågående.
På deres nye utgivelse preges ofte inledningene av låtene av en slags drone-følelse, men etter en stund tar de tre grep, og særlig synes jeg Helte Hermansen er den som setter temaene, og derfra og ut er dette himmelsk deilig triomusikk med energi, dyktige musikere, og en særegenhet ikke så mange andre holder på med om dagen.
Komponeringen er fordelt mellom de tre, med Helte Hermansen som den mest produktive, i tillegg til tre låter de har laget i fellesskap. Og hele veien er det en helhet over det de gjør, som beviser at dette er en sammensveiset trio, hvor helheten er det viktigste.
Even Helte Hermansen har, opp gjennom årene, utviklet seg til å bli en av Europas, om ikke verdens mest spennende gitarister. Har har mye av oversikten man hører hos blant andre Bill Frisell, samtidig som han har rockehistorien godt under huden, og en musiker som Terje Rypdal dukker ofte opp i bakhodet når man hører spillet til den gode gitaristen.
Rune Nergaard må være den optimale og stødigste bassisten en slik trio kan ha. Han holder hele tiden de to i ørene, og leverer hele veien svært solid spill.
Og bakerst rager trommeslager Gard Nilssen med stålkontroll. Han pusher og understøtter de to andre som var de trillinger. Hans store ører for den musikken de tre lager er formidabel, og sjelden hører man trommeslagere som til de grader er på plass som Nilssen.
Men hvis du setter deg ned med denne innspillingen for å få full rulle og trøkk fra start til mål, så kan det hende du blir overrasket. For buskmennene har utviklet seg i en mer «dannet» retning siden de «flerret tapeten av veggene» på konserter tidligere, så tar de det ofte ned på denne platen. Høre bare på den deilige «Moves Away From The Door», en praktfull ballade.
Som du kanskje allerede har forstått, så synes undertegnede at «Et hån mot overklassen» er blitt et strålende album. Det fortsetter utviklingen av dette tøffe bandet i svært positiv retning, og jeg må si jeg gleder meg til å høre trioen på Moldejazz om svært kort tid, hvor de like godt har med keyboardisten Anja Lauvdal og saksofonisten og klarinettisten Per Texas Johansson som gjester. For leverer de noe i nærheten av dette, så kan det raskt bli en av festivalens høydepunkter.
Jan Granlie
Even Helte Hermansen (g, perc, elec), Rune Nergaard (b, org, toy p, perc, elec), Gard Nilssen (dr, perc, vib, wurlitzer, elec)
