Det lille «vannhullet» Jazzcup ved Kongens Have i Gothersgade i København har vært åsted for flere liveinnspillinger opp gjennom årene. Og når trommeslageren Kresten Osgood kommer til innehaveren Søren Friis med et ønske om å gjøre liveinnspilling med orgellegenden Caesar Frazier, var det ikke nei i den gamle orgelelskeren Friis sin munn. Det ble satt av datoer for liveinnspilling, men så vidt jeg vet, måtte det utsettes på grunn av en viss pandemi som også traff Danmark. Men driftige Osgood ga seg ikke, så den 5. og 6. november i fjor, var den lille gulvplassen ved siden av baren ryddet for to dagers innspilling med Caesar Frazier på Hammond B3, Kresten Osgood på trommer, Johannes Wamberg på gitar og svenske Jonas Kullhammar på tenorsaksofon.
Og det er en skikkelig orgelsession vi får være med på. Caesar Frazier ble født i New York City, men vokste opp og utdannet seg i sør, Midtvesten og på Vestkysten, og han har vært profesjonell musiker siden han var femten år gammel, i en rekke band og som soloartist. Han har spilt inn en rekke album som instrumentalist og vokalist. Og opp gjennom årene har han også akkompagnert andre artister som studiomusiker. Et av de mange høydepunktene i hans musikalske karriere var nok tiden han brukte på å reise på megakonsertturneer med Marvin Gaye. Han har også samarbeidet med Lou Donaldson, og selv om han aldri ble den store stjernen i de prosjektene han medvirket i, har han gjort en rekke innspillinger i eget navn. Og her utmerker debutalbumet. Hail Caesar fra 1972 seg. Albumet inneholderfyrrig og funky soul, og er i dag en svært etterspurt plate blant vinylsamlere.
Og her får vi ha i et fint og velspillende samarbeid med tre musikere som forstår hans spill og funky groove. Og de starter med Nat Adderleys «Jive Samba», før de er innom komposisjoner av Gene Depaul («You Don’t Know What Love Is», Prince («Thieves In The Temple»), Carl Fischer («You’ve Changed»), Dizzy Gillispie («Night In Tunisia»), Len Berry («1-2-3») og David Gates (I Wanna Make It With You»), før de avslutter med Ann Ronell og hennes («Willow Weep For Me»).
Og hele veien er dette akkurat slik vi ønsker at orgeljazz skal være. Men det kunne raskt blitt en litt kjedelig affære, om ikke Kresten Osgood hadde sittet bak trommene og pushet både Frazier og de andre musikerne framover med den energien han er i besittelse av. Wamberg er en gitarist som fungerer perfekt i en slik sammenheng, etter å ha gått skolen i USA, og saksofonist Kullhammar kan man nesten sette inn i hvilken som helst sammenheng, og han fungerer fremragende.
Dette er blitt en fin plate med god lyd, deilig, drivende og energisk spill og med ytterst dyktige musikere som jeg er overbevist om at elsket de to dagene i Jazzcup med den amerikanske orgellegenden.
Jan Granlie
Caesar Frazier (hammond B3), Jonas Kullhammar (ts), Johannes Wamberg (g), Kresten Osgood (dr)
