Å være prest og jazzmusiker på samme tid, kan være et kombinasjonsbruk som kan slå godt ut begge veier. Å være opptatt av religion og jazz, er på mange måter to sider av samme sak. Man har en pasjon og en dyp interesse for ting, som tar mye av tiden, livet og er altoppslukende.
Men presten og musikeren Carl Petter Opsahl er opptatt av det meste som rører seg i hodene på mennesket. Det har blant annet ført til at han var tidlig ute med å være opptatt av hip-hop og grafitti, samtidig som han studerte musikken fra New Orleans, og det religiøse rundt den. Han har vært med i Caledonia Jazzband i mange år, og han har vært en drivkraft i Chateau Neuf Spelemannslag, som i flere år var med på å fornye den norske folkemusikken.
Hans forrige plate, «Love, The Blues» fikk mange positive tilbakemeldinger, hvor han spilte med pianisten Tord Gustavsen og trommeslageren Jon Christensen, og han har spilt med, og gjort plat med den norske vokalisten Birgitte Soojin, som kom for et par år siden.
Hans nyeste utgivelse, «Listener’s Blues», er i hovedsak viet hans klarinetter og Håkon Gjesviks piano, en kollega fra Caldeonia Jazzband. I tillegg får vi høre Soojin som vokalist på fire låter, pluss et par danske musikalske kolleger.
Vi får servert 10 låter hvor et par er skrevet av Opsahl, mens det resterende er mer eller mindre kjente låter fra tradjazzen og gospelen. Platen er innspilt i Tøyenkirken i Oslo, som Opsahl har et nært forhold til gjennom sitt virke som gateprest i Oslo.
Og nettopp at den er innspilt her, er også mitt største ankepunkt mot platen. Lyden har, etter min mening, fått for mye ekko, men musikken blir jo ofte mer autentisk på denne måten, siden denne musikken ofte fremføres i kirkelige rom og sammenhenger.
På de låtene hvor Birgitte Soojin medvirker, har han også med danskene Ida Hvis på bass og Jacob Munck Mortensen på trombone og tuba. Dette gjør at musikken blir enda mer autentisk New Orleans og jazzens røtter, som platen også er en hyllest til.
Opsahl er en strålende klarinettist, som når han får lov til å boltre seg i bluesen, spiller som om han var født og oppvokst på Basin Street eller en av de andre gatene i New Orleans. Samtidig fungerer duospillet med Gjesvik fint. Og det blir gode «brekk» i stemningen i de fire låtene hvor bandet utvides med flere instrumenter og vokal.
Jan Granlie
Carl Petter Opsahl (cl), Håkon Gjesvik (p), Birgitte Soojin (v), Ida Hvid (b), Jacob Munck Mortensen (tb, tu)
