Presten og klarinettisten Carl Petter Opsahl, er en original figur i det norske musikklandskapet. Ved siden av å være gateprest, har han vært aktiv i Caledonia Jazzband, Chateau Neuf Spelemannslag og i selskap med Jo Asgeir Lie. Men han har også spilt med såpass ulike konstellasjoner som Jokke & Valentinerne, Henry Kaiser & David Linley, Unni Løvlid og Anders Rogg, og han har laget noen strålende soloplater i eget navn.
Peace Love & Justice er siste del av hands trilogi om tro, håp og kjærlighet. Og med seg på innspillingen har han tre, ynge musikere fra Norges Musikkhøgskole, gitaristen Sikia Chi Master Heien, trommeslageren Elle Fenchel og bassisten Uma Morelia Bustos Reksten. Alle, for meg, helt ukjente musiskere, som vi garantert kommer til å høre mer fra.
Opsahl er en musiker som både interesserer seg for jazz og folkemusikk. Han har bodd i New Orleans, og er opptatt av graffiti og moderne uttrykksformer. Han er en original musiker som har et ytterst vidt interessespekter. Og når han første kommer med plate, kommer han alltid med originale, personlige og interessant musikk i skjæringspunktet mellom jazz og folkemusikk.
På denne utgivelsen får vi 13 ordinære låter, pluss et bonusspor. Alle komposisjonene er gjort av Opsahl, og arrangementene har han gjort i samarbeid med de andre musikerne. Og fra starten med «Threni for Gaza», hans støtteerklæring til krigens ofre og lidelse, til de avslutter med bonussporet, «Sone Kind of Reinlender» er dette utmerket musikk som bar Opsahl lager.
Vi får snev av tiden tilbake til Chateau Neuf Spelemannslag, New Orleans-musikk, blues og jazz i en deilig og «lys» utgave som gjør dagen litt bedre. Opsahl er en utmerket musiker som aldri har stukket seg særlig fram som utøvende musiker. Han bruker instrumentet i sitt virke som gateprest, men det er ikke så ofte vi hører han med band i andre sammenhengen. Og på denne utgivelsen spiller han kun bass-klarinett, noe han gjør på en utmerket måte. Og de unge musikerne han har med seg på opptakene spiller gjennomgående fint, og passer perfekt til Opsahls musikk.
Sikia Chi Master Heien er en utmerket gitarist som spiller akustisk gitar på en fin måte, og når hun trekker fram den elektriske gitaren blir det et litt rocka lydbilde, som er med på å gjøre musikken mer variert. Bass-spillet til Uma Morelia Bustos Reksten er solid hele veien og trommespillet til Elle Fenchel er hele veien med på å pushe resten av musikerne framover på en fin måte.
Musikken er variert, og jeg legger spesielt merke til fjerdesporet, «The Tree Of Love And Life», og sjettesporet «Strangers & Pilgrims», som begge høres ut som de er skrevet av bassisten Georg Riedel. Men hele veien er dette blues, litt funk, folkemusikk og jazz i en deilig sammensetning hvor Opsahl står fram som en utmerket musiker og komponist, som har hanket inn et flottlagt av unge, kvinnelige musikere på denne strålende platen.
Jan Granlie
Carl Petter Opsahl (bass clarinet), Sikia Chi Master Heien (guitars), Elle Fenchel (drums), Uma Morelia Bustos Reksten (bass)
