På denne utgivelsen møter vi to av Danmarks mest betydningsfulle jazzmusikere per i dag. Pianisten Carsten Dahl er en magiker bak pianoet. Og hans forhold til trompeteren Palle Mikkelborg har alltid vært preget av den største respekt.
In the Middle of Nothing er en personlig hyllest til en av de mest visjonære skikkelser i den skandinaviske jazzen. Og som det står i pressemeldingen er innspillingen både en feiring og en meditasjon, som hedrer legendariske trompeteren, komponisten, arrangøren og spirituelle veilederen Palle Mikkelborg.
På albumet har Dahl invitert med et stort «hold» av musikere, både fra den danske jazzen og den klassiske musikken, og innspillingen er gjort i The Village Recording i Vanløse i utkanten av København hos Thomas Vang, et av de beste studioene i Danmark.
Albumet består av sju spor, alle arrangert og komponert av Carsten Dahl. Og fra åpningen med «Messier 101» til de avrunder med «Ton 618» føler jeg Mikkelborgs ånd sveve over hele innspillingen. Og hele vegen oser det av stor respekt for trompeteren. I åpningen nærmest «svever» Mikkelborg over et teppe av synthlyder, akkurat som Mikkelborg selv, etter all sannsynlighet, ville ha gjort det om han hadde fått bestemme. Og åpningen er som en komposisjon av Mikkelborg – lyrisk og vakker. Andresporet, «Virgo» er en mer klassisk komposisjon, hvor strykerne fører an i en vakker sak, før Mikkelborg kommer inn helt på slutten. Deretter får vi den neddempede «Fornax» med BBCs barnekor og det hele, men aldri slik at det blir for mye. Det er så vakkert, så vakkert, når Mikkelborg kommer smygende inn.
Og slik fortsetter det. Og det er Mikkelborgs lyriske stemme som i stor grad har fått dominere komponeringen til Dahl.
Musikken ligger et godt stykke fra den delen av musikken til Mikkelborg som var inspirert av Miles Davis (Aura-prosjektet, innspilt 31. januar til 4. februar 1985 og utgitt i september 1989). Og det er kanskje det jeg savner mest på denne utgivelsen. Men det gjør ikke så mye, så lenge musikken er så vakker som den er her. Og når Dahl inviterer med ei røys med strykere, harpe og barnekor, så vet vi at det den lyriske delen av Mikkelborgs kunstnerskap som er i fokus.
Gjennomgående synes jeg at Dahl her har laget en hyllestplate som er annerledes enn det vi vanligvis hører fra den gode dansker. Hele vegen er dette (nesten) usigelig vakker musikk, som er skapt av et musikalsk geni, som har funnet musikere som fungerer perfekt inn i komponistens ideer.
Og avslutningen, «Ton 618», er et mesterverk for kor og trompet, hvor Mikkelborgs kommunikasjon med det britiske barnekoret er nesten ubeskrivelig fint og rørende. Og Dahls enkle, men ytterst effektive pianospill er ubeskrivelig vakkert. For å komponere slik musikk må man nesten hete Carsten Dahl (eller Palle Mikkelborg), for å skrive.
En usigelig vakker utgivelse, og en utgivelse som kan plukkes fram på de dagene du føler at du trenger litt trøst. Og en hyllest Palle Mikkelborg må ha vært ytterst glad for å få.
Jan Granlie
Carsten Dahl (piano, rhodes, harmonium, guitars, double bass), Palle Mikkelborg (trumpet, flugelhorn), Fredrik Lundin (saxophone), Helen Davies (harp), Nils Bo Davidsen (cello, bass), Stefan Pasborg (percussion), Thomas Vang (bass), Poul Høxbro (antique bells from Lorestan), Mads Kjøller Henningsen (hurdy-gurdy), Ole Streenberg (mallets), Anne Sofie Abildskov Dahl (violin), Celina Sørine Dahl (vocals), Ana Feitosa (violin), Matthew Jones (violin), Sanna Ripatti (viola), Jonathan Slaatto (cello), BBC Children’s Choir (vocals)
