Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

CARSTEN DAHL GOLDEN RATIO TRIO

«Interpretations The Norwegian Sessions»
STORYVILLE, 1014363

Den danske pianisten Carsten Dahl er en aktiv herre. Han utgir en haug med plater og spiller der folk vil høre denne utmerkede pianisten, enten det er solo eller med flere forskjellige trioer eller i litt større formater.

Hans Golden Ratio Trio, er et av hans nyeste prosjekter. Her hører vi han sammen med den svenske bassisten Daniel Franck og den danske trommeslageren Jakob «Lil’far» Høyer, to musikere som er mye rundt om på danske jazzklubber. En av de spesielle tingene med denne utgivelsen, ved siden at de kun gjør originalmateriale, er at platen er innspilt på Musikkloftet (låt 1 til 6) og i Tore Neby Studio (låt 7 til 13) i Norge. Hvorfor de har reist til Norge for å spille inn, vet jeg ikke, men at de har vært i Neby sitt studio har kanskje noe med Dahls høye krav til pianokvaliteten.

De starter med den kollektive «Interpretations», og fram til de avslutter med den kollektive «Breathing», er det, ikke overraskende, ytterst vakker musikk vi får høre. Dahl er en lyriker av rang, og beveger seg i et landskap hvor Keith Jarrett ligger langt framme i pannebrasken. Til og med «nynningen» fra Dahl kan kobles til Jarrett. Men Dahl kopierer ikke Jarett. Han er kun inspirert av amerikaneren. Men nesten uansett hvilket prosjekt man hører den gode pianisten, vet vi at det som blir spilt er i en svært høy klasse.

Jeg har i mange år, særlig i de årene jeg bodde i Danmark, hørt Daniel Franck i en rekke forskjellige sammenhenger. Både i mer mainstream-sammenhenger og i mer drivende og pågående prosjekter. Han spiller nok like mye i København-området som han spiller i Sverige eller Norge, og alltid er det en fryd å høre hans fine bass-spill. Jakob Høyer er en trommeslager som benyttes i mange sammenhenger, også han mest i den mer «streite» jazzen i Danmark. Han er en lyttende trommeslager, som passer perfekt inn i denne sammenhengen, hvor Dahl får styre «skuta», og de andre musikerne blir en slags «assistenter».

Men det er helt greit. For den musikken som fremføres på denne utgivelsen er usigelig vakker, og skulle nesten vært utskrevet på blå resept for å motvirke stress og andre sykdommer påført oss av et hardt arbeidsliv.

Vi får en komposisjon av Franck, andresporet «Morgonsång», to av Dahl, «Vacker» skrevet til hans bedre halvdel, Charlotte, og «Open Window», dedikert til trommeslageren Alex Riel, som forlot denne verden den 9.juni i år (og innspilt en god stund før han forlot oss, så forhåpentligvis fikk Alex høre låten før han la ned trommestikkene for godt).

De 13 melodiene, eller improvisasjonene, siden de fleste er gjort av de tre i fellesskap, føler jeg går fint inn i den danske tradisjonen, for mange av låtene oser av «flatt land» og «god utsikt». Og selv om det er Dahl som fører an med sitt sedvanlige, vakre pianospill, synes jeg de to andre musikerne er helt der framme med utmerket spill. Francks bass-spill passer som hånd i hanske til Dahl, og Høyer leverer fine innspill og «støtte» til de andre.

For ikke lenge siden kom Dahl med trioplaten What’s To Come sammen med bassisten Lennart Ginman og trommeslageren Thomas Blackman, som jeg var litt skeptisk til. Der syntes jeg at Ginman og Blackman førte musikken i en retning som jeg kanskje ikke syntes tok nok hensyn til Dahls utmerkede pianospill. På den nye platen faller musikken mye mer på plass. Her formoder jeg at Dahl har fått bestemme det meste, med Franck og Høyer mye mer som et komp enn tilfellet er med den andre trioen. Derfor kommer også Dahls nydelige pianospill også mye mer til sin rett.

Jeg føler også at oppholdet i Tore Neby Studio har vært inspirerende for trioen, og særlig for Dahl. Triolyden blir litt annerledes. Høyers trommer kommer bedre fram, bass-spillet til Franck er lagt litt lenger bak i lydbildet, mens Dahl virkelig boltrer seg på et utmerket piano. Det fører til at musikken blir litt «friere», kanskje?, og du kan nesten merke på musikken at Dahl smiler over hele ansiktet gjennom låtene.

Dette er blitt en strålende utgivelse fra tre hardtarbeidende musikere fra Danmark, hvor Dahls pianospill leder Franck og Høyer inn i et utsøkt, musikalsk landskap som kommer til å bli en av de platene jeg kommer til å spille mye utover høsten og vinteren. En bedre medisin mot høstdepresjonene kommer ikke ofte fra Danmark.

Om ikke lenge kommer trioen ut med nok en plate – sammen med den norske vokalisten Torhild Ostad, og ifølge ryktene vil det bli en «höydare», så det er bare å glede seg.

Jan Granlie

Carsten Dahl (piano), Daniel Franck (double bass), Jakob Høyer (drums)